hits
Stine Opedal - my life!
19.05.2018

Livet gr vidare....

Du tenker kanskje; Ho har det greit no, ho har starta i jobb igjen og livet har gtt vidare. Ho ser lykkelig ut. 

Nei, slik er det ikkje alltid, men noen dagar skulle eg virkelig nske det var slik. For noen dager er riktig s bnn..... Man m holde hodet oppe heile tida, og ikkje bare for seg sjl men mest for alle rundt ein. Man kan fort bli oppfatta som sur og grinete om man ikkje har ein god dag, og det er det nok ikkje noen som vil bli oppfatta som. Livet har gtt vidare ja, men det endrar ikkje noe p utfallet. Vi har likavel mista det mest dyrebare man kan f i livet; eit barn, ein snn i vrt tilfelle! 

3 rsdagen til Sebastian nrmar seg sakte men sikkert. Han kunne no vrt 2 r, 11 mnd og 26 dagar om han hadde ftt blitt her med oss. Men han fekk aldri sjangsen..... Sinnet over at han aldri fekk mulighet til eit liv ilag med oss er der enn, og i mai mnd blir det bare sterkare. Det er vanskelig vita kven man skal klandre i ein slik situasjon, men for min del faller det mye p helsepersonell som var innblanda dagane i forveien, og ikkje minst meg sjl. Som mor vil man jo gjre alt man kan for at ungane skal ha det bra. I mitt tilfelle s klarte eg ikkje det. Eg prvde, men dessverre uten nytte....

Det knuser mammahjerte mitt tenke p at viss eg hadde sttt meir p mitt s kunne vi kanskje hatt Sebastian med oss idag! For det er eg ganske s sikker p! Hadde noe blitt gjort frste gang eg gav utrykk for at noe var galt s tror eg at snnen vr kunne blitt redda, vertfall ftt muligheten til puste utenfor magen. Og mamma og pappa kunne ftt sett augene dine uten at det sg ut som du sov......

Nr den tryggheten du har rundt eit helsepersonell bare glipper er det vanskelig kunne stole p noen i det igjen..... vanskelig tro at dei har nok kunnskap til at du kan legga livet ditt eller sitt barns liv i deira hender. Du har kjempe for det du har kjrt, for f ein forklaring, for f ein beklagelse...men alt du sitter igjen med er mange sprsmlstegn og ei grav g til. 

Livet fekk ein ny vendig og ein ny meining! 

Livet blei fylt med takknemlighet for at du Sebastian pne augene mine for ka som faktisk er viktig! 

.....men livet blei ogs fylt med bitterhet, hat og mange sprsml til helsepersonell. 

Ikkje minst eit STORT tomrom i hjerta som aldri vil vre mulig fylle.... 

Korleis savner man noen man aldri rakk kjenne snn p ordentlig?! 

Uansett; Eg savne deg, Sebastian og alt vi aldri fikk oppleve sammen! 

 

 

 

 

18.01.2018

Ein kveld for reflektering

23:55 i Kjrlighet

Mi frste uka p jobb er snart over og salongen har 1 ukas jubileum. For de som ikkje har ftt det med seg har eg tatt et steg vidare og komt meg ut i jobb. Og ikkje nok med det; blitt min egen sjef. Rett fr jul bestemte vi oss for satse og starte vr egen frisrsalong. Salongen er ein del av ein helse og miljvennlig frisrkjede. Eg er utrolig fornyd med valget og eg stortrives p jobb.

Det har vrt ein hektisk periode med oppussing av salongen, 2 ungar, jul og ikkje minst venne seg til ny kverdag.

Det har ikkje blitt mye tid til seg sjl, skriving og tanker over korleis eg egentlig har det. Men faktisk har eg det bedre enn eg har hatt det p lenge. Kvardagen er veldig hektisk, men no gjr eg noe eg trives med og noe som kan bidra til noe bedre. Nr vren kommer satser eg p komme meg like mye ut i skog og mark som i 2017, og gjerne med familien.

Kvelden i kveld har blitt ein kveld for reflektering over livet (klisje, ja kanskje). Eg har gtt s langt tilbake som januar 2015 der alt starte med svangerskapet med Sebastian og fram til i dag. For frste gang p 3 r har eg sett gjennom intervjuet vi hadde med NRK 1 etter at vi mista Sebastian, om igjen og om igjen..... lest alle reparasjonene som blei skreve, sett gjennom alle bilder eg har p tlf, sett videoene eg lagde til alle 3 ungane p bursdagen deiras i mai i fjor og hrt p musikk som betyr noe for meg.

Og min konklusjon over det heila er at eg er utrolig heldig. Utrolig heldig som har ftt 3 flotte ungar, har ein fantastisk kjreste, ein god familie som sttter meg og er glad i meg, gode venner eg kan vre med uansett om eg er trist eller lei, og ikkje minst ein super mentor som heile veien har trodd p meg p veien mot ein egen arbeidsplass, trass i at eg har vrt borte i 3 r. Ka meir kan ein nska seg?!

Eg m ogs trekke fram at uten ein god samboer og hans fantastiske foreldre hadde det aldri blitt frisrsalong. Eg er utrolig stolt over at eg kan si at den er min/vr og evig takknemlig for all hjelp! Detta er vrt prosjekt!

Eg sa i mitt siste innlegg om den usensurerte meg, del 2 at 2018 skulle bli mitt r og eg vil pst eg er p god vei!

Stine.

18.01.2018

Kreta, del 2 - Chania

22:44 i Ferie

Det har vrt hektiske tider hos oss etter vi var i syden i august. Planen om ein egen arbeidplass blei realitet og eg er no begynt jobbe i min egen frisrsalong. Deler likevel del 2 av syden innlegget (som skulle vrt delt for lenge siden). Blir kanskje lenge til neste tur no ;-)

Enjoy!

Det blei mye avslapping den uka vi var p Kreta, men vi mtte nesten ta oss tid til vre litt turister. Det er jo igrunn det vi like best med reise; oppleve ting! Men det er jo ingen hemmelighet at det ikkje alltid er lika lett nr man har med sm kids og bare skal vre p tur i 1 uka. Likavel klarte vi komme oss inn til byen Chania som ligger ein liten busstur unna Agia Marina.

Her var det gamlebyen som frista mest oppleve. Tusle gjennom gamle, trange gater og spise p koselig gresk restaurant. Heilt snn blei det ikkje. Gamlebyen i Chania var ikkje snn som vi hadde sett for oss. Vi hadde nok forventa noe meir lignande gamlebyen p Rhodos. Vi hadde uansett ein veldig fin dag, og det var veldig fint g tur p promenaden nede med sjen, som var veldig lang.

Vi fikk dessverre ikkje fullfrt turen vr ut til fyrtrnet pga veien var s kronglete og delagt, og vi hadde med oss barnevogn. Vi hadde prvd sikre oss med ta med breselen, men det var lite fristande bare sette vogna fra oss. S den turen fr vi ha til gode. Vi kom likavel et lite stykke utover.

Vi fant heldigvis til slutt noen gater vi kunne utforske som hadde gamle bygg og ruiner, og fine blomster. Det er liksom noe spesielt med blomster og fine (les delagte) bygg i Hellas syns eg. Utrolig fint! I snne gater er det jo alltid heilt innafor sette seg ned nyte ein is eller forfriskninger.

Vi koste oss! Einaste lunsj/middagen vi spiste borte fra hotellet tok vi nede p kaien i gamlebyen, og av alle ting de hadde p menyen s spiste eg blekksprut. Heldigvis bestod ikkje heile retten av detta snle dyret som lever i sjen, for d hadde ikkje eg nok ikkje blitt mett. Anbefales ikkje!

Fordi om gamlebyen i Chania skuffa litt etter ha sett gamlebyen i Rhodos frst s anbefale eg virkelig f det med seg om man er i omrdet. Heilhetsinntrykket blir jo absolutt ka man gjr det til sjl.

Stine.

03.10.2017

Oktober

Oktober mned er for di fleste "rosa slyfe mneden". Mneden der vi sttter Kreftforeningen og alle ildsjeler for sitt fantastiske arbeid for kreftsaken, og for alle berrte.

For meg er oktober mned s mye meir. Oktober er ogs "pregnancy and infantloss month" over heile verden. Eg har mista familiemedlemmer til kreft og eg har mista min min lille gutt. Begge tinga er absolutt like viktig sttte, men for meg str det sttte foreninger og mennesker som har mista sitt barn hgast!

Det er all for lite oppmerksomhet rundt dette temaet og det er veldig synd. Ikkje bare for foreningane som bidrar for forhindre barnedd, og hjelper familier opp igjen p beina etter ha opplevd noe av det verst tenkelige. Men ogs for alle familier som sitter igjen med ein stor sorg og vil minnes sine sm som mtte forlate oss alt for tidlig.

Eg vil med dette oppfordre dokke til sttte foreningen som str mitt hjerte nrmest; LUB, landsforeningen uventa barnedd.

Hadde det ikkje vrt for denne foreningen, alle vi har blitt kjent med som er i samme situasjon, og ikkje minst deiras fantastiske leder veit eg ikkje ssen eg hadde hatt det den dag i dag. Og eg kan si at eg har det mye bedre enn eg har hatt det p ei god stund!

Helga 13-15 oktober setter vi alltid av til familiekos i Bergen for minnes lillestorebror Sebastian som ikkje fikk vre med oss vidare. Dette er Sebastian si helg <3 15 oktober samles vi ilag med andre familier for aktiviteter og for tenne lys for alle barn som mtte reise fra oss. Ei helg som bde er god og vond p samme tid.

Du kan sttte LUB p fleire mter, og ingen sum er for liten.

SMS: Send LYS til 2490

Vipps: 10591 LUB Landsforeningen uventa barnedd

Kontonr. gaver generelt: 1602.58.56922

Kontonr. gaver forskning: 5081.07.68980

Stine.

27.09.2017

Sunnere alternativ

23:57 i Mat

I lang lang tid har eg flgt bloggen til Caroline Berg Eriksen, ogs kalt fotballfrue. Ein av kategoriene eller spaltene eg liker godt er "oppskrift onsdag ". Har testa ut mange, og ender som regel opp fornyd. Ogs denna gang.

Idag har vi testa ut torsk med blomklris og pestokrem, servert med ein salat p sida. Fantastisk godt var det!! Ronnie var ikkje lika entusiastisk over menyen som meg, s han meinte han mtte ha noe yoghurt og granola til kvelds. Heilt greit det, alle m jo ha kvelds!

Siden oppskriften blei s og si lik Caroline sin hos oss ogs idag (jss, eg klarte flge ei oppskrift nyaktig!) s kan du trykke her for finne oppskrift.

Vi hadde ikkje gresk yoghurt, s vi tok kesam. Funka fint :-)

Bon apptit!

Stine

27.09.2017

Slitne foreldre?

00:53 i Hverdagen

Eg blir vel ikkje s veldig populr hos Ronnie ved legge ut detta bildet, men det fr s vre ;-) Lettare be om tilgivelse enn tillatelse eller ka? Han er no ganske god der han sitter <3

Detta beskriver vel kveldane vras ganske greit. Er det ikkje han som sover i stolen, er det meg i sofaen ;-) Mye som skjer her for tida, s skjnner godt han er litt sliten. Ein av tinga er oppussing av trapp, og det var et h****** sa han. Eg har hittil klart "lure" meg unna med bursdagsbesk og ikkje minst den sensitive nesa mi. Eg er snill vasker etter han d og har tilbydd meg male, s fr vi se.

Oppussing nr du har (2) kids er vertfall ikkje fr pyser. Vi er ikkje personane som spr etter barnevakt for den minste ting. Og det er jo ikkje alltid det er s lett oppdrive dissa barnevaktene heller. Alle har jo sitt pusle p med. S d blir ting gjort litt etter litt her hos oss, og utrolig seint....reine puslespillet. Litt slitsomt, men er jo vi som tross alt har valgt bo her. Et gammalt, men koselig hus d.

Tenker det kommer fr og etterbilder nr vi er heilt ferdig, og som sagt kan det ta tid ;-)

P tide stupe i loppekassa. Aner jo ikkje nr smtrolla har tenkt st opp i morgen ;-) Og eg skal inn til fysio og bryne meg p litt styrketrening.

Stine.

23.09.2017

Datenight

01:39 i Hverdagen

Di flest med barn har vel vrt der vi er den dag idag. Nr skal man egentlig f tid til hverandre og til kjrestekos?!

Idag tenkte vi at det skulle bli ein slik kveld. Bare Ronnie og meg, noen stearinlys og et godt mltid. Med smunger kan man vel ikkje forvente seg noe meir enn at det vil skje seint p kveld.... s klokka 22 var vi i gang med middag og kos, endelig!!!

Det har seg snn at at det er noen smsjefer man setter til verden nr di blir til, det er det ingen tvil om!

Men nr det skal sies s var det utrolig deilig bare ha oss tid, uansett kor seint det blir. Vi har nok snakka meir sammen enn vi har gjort den siste uka til sammen ;-)

Ronnie fikk i oppgave prve vre litt romantisk. Det er ingen hemmelighet at han ikkje er som alle romantiske klisje filmer som gr p TV, og det tenker eg at eg nok ikkje er aleine om tenke om partneren.

Men han klarte seg greit ;-) Eg kom til dekka bord, med ein serviett forma som et hjerte <3 Bare det kan vre nok for ein sliten tobarnsmamma!

Hper alle har ein fin start p helga.

<3 Litt kliss tler man! Love And kisses!

Stine.

17.09.2017

Ro i sjela

11:35 i Hverdagen

S var det sndag igjen. Disse helgene gr alt for fort! Fredagen starte og s er man plutselig p sndag. Andre som fler det snn?

Jaja, man fr nyte det s godt man kan.

I gr var vi p biltur ut p hytta til svigers som ligger utenfor Jondal. Hytta er ikkje ferdig enn, men det gr virkelig framover no. Flinke svigers!

Utrolig deilig komme ut p andre sida av fjellet syns eg. Der mter vi p lave fjell, sol og ein stillhet som vi vertfall ikkje har heima. Her heima er det alltid noe som brker. Er det ikkje ungane vre, s er det alt fra arbeid p TTI til naboene som renovere huset eller bygge noe.

Vi satser p vi fr lov vre med p hyttetur nr hytta str ferdig ;-)

Blei veldig seint for ungane igr, s Sander og mamsen ligger enn i senga. Sikkert til Ronnie sin store fortvilelse. Det er ingen hemmelighet at eg ikkje er noen morgenfugl! Men m eg s m eg, s det kommer litt ann p ka som er programmet for dagen. Nr det blir jobb p meg igjen blir det jo absolutt andre "boller".

Takk kjre for at du som regel str opp med ungane i helgene <3

Men vi fr nesten st opp fr han blir for utlmodig ;-) Idag str det igrunn litt hagearbeid p planen, gresset har vokst fritt altfor lenge.... Men litt redd det er for vtt til at vi kan ta det.

S skal vi ha julemiddag i september d, det blir deilig. Dagens hgdepunkt!

Stine.

15.09.2017

Kreta, del 1 - Agia Marina

00:34 i Ferie

Tenkte eg skulle fortelle litt om ferien vr til deilige Hellas. Var jo tross alt der eg begynte skrive litt igjen.

Hellas har nok seila opp som "number one" feriested for meg. Om eg hadde hatt konomi og mulighet til utforske heile Hellas ville eg nok gjort det asap. Hellas har mange fine plasser by p, og vi har vel igrunn starta med de typiske charterplassane. Ikkje alltid lika lett ta med seg ungar p alt man vil ;-) To ganger har vi vrt p Rhodos, nrmare bestemt Ixia/Ialyssos, men denne gang var det p tide prve ut noe nytt. Og ein del av grunnen var jo ogs fordi vi flte vi fikk meir for pengane p Kreta.

Vi landa p flyplassen Ioannis Daskalogiannissom som ligger i omrdet Souda Bay, i nrheten av Chania. Flyturen tar ca 4 1/2 time. Flyturen blei litt krevande med ei lita aktiv jenta som hadde bestemt seg for vre vken. Yes, digg med vken baby p et fly i over 4 timer! Fikk nok holde p med vertfall ;-) Sander var lettare holde styr p, s det gikk i bunn og grunn greit nr vi kunne dele litt p ansvaret for ho vetla. Vi valgte ikkje ha mat p flyet, fler det bare blir styr nr man skal ha ein unge p fanget ogs. Vi hadde med oss snacks og drikka sjl s vi klarte oss heilt fint. Bussturen fra flyplassen til Agia Marina som var vr location denna gang tok ca 40 min med alle stopp.

Vi bodde p hotellet Iolida Village som ligger i Agia Marina, ein liten busstur unna byen Chania. Hotellomrdet er nesten som ein liten landsby med sm gater til leilighetane. Vi var veldig fornyd med hotellet og leiligheten vr. Leiligheten var av nyare standard og passe stor til oss fira. Hotellet har 3 badeomrder, og et av di er et badeland for bde store og sm. Det var her vi var mest. Blei lettast snn med to sm som elsker bada. Sander kunne bade fritt i barnebassenget med diverse sklier og vi hadde likavel oversikt heile tida. Mesteparten av uka oppholdt vi oss p hotellet, men vi var ein dag til Chania og ein dag til ei strand i Agii Apostoloi. Skal lage eget innlegg om disse plassane.

Agia Marina hadde shoppingmuligheter men ikkje av det stora slaget. Er du ute etter charter og souvenirshopping er jo alle plasser i syden "the place to be", samma er det med agia marina. Kan hende det var noe meir oppdrive men vi gjorde ikkje noen innsats med sjekke det ut. Litt vandring blei det jo i gatene for ta bilder, sjekke ut strendene osv. Det kjipa med Iolida Village er nok at det ligger litt unna stranda s det har ikkje noen egen strand for sine gjester, s vidt eg veit. D blei det bare til at vi var p hotellet. Utenom den eine dagen nr vi reiste til agii apostoloi, som var hakket finare enn di som hrer til charteromrdet vi bodde i.

Alt i alt ein vakker plass som eg absolutt hadde reist tilbake til! #lamegvinneilotto

Fleire innlegg om ferien kommer etterhvert :-)

Hper det er litt kjekt med slike innlegg ogs!

Stine.

11.09.2017

Kosedag og valg

14:04 i Hverdagen

Det er s utrolig deilig kunne ha ungane heima om eg eller di nsker det, og uten at det blir noe stress med jobb nr di er sjuke. Det kommer eg til savne veldig nr eg skal tilbake til arbeidslivet, s m bare nyte det nr eg no kan. Rutiner er absolutt viktig, men denna tida sammen fr vi aldri tilbake s om di er heima innimellom skader absolutt ikkje, meiner no eg.

Vi har vrt forkjla i snart ei uke no, og det begynner bli litt slitsom, forkjlelsen alts ;-) Feberen er borte, men hosten og tettheten er der. D er det greit med litt kos heima.

Idag skal vi jo ogs stemme. Kan ikkje si eg er heilt forberedt p det. Burde vel lest meg litt meir opp, men herregud for trt stoff det er. Eg veit det i bunn og grunn gjelder mi framtid og ungane si framtid, men fler ikkje heilt for ta stiling til det akkurat idag. Kan eg utsette det noen uker kanskje?!

Ka lapp eg kommer til ta tak i bak stemmeforhenget aner eg rett og slett ikkje, blir vel nesten tilfeldig. Har prvd alle mulige tester p nettet, men eg fr jo et nytt parti p topp 1 hver gang. Hadde eg ftt et og samme parti skulle eg jaggu bare ha stemt det. Regner med disse testane er plitelige ;-)

Nei, eg fr prve noen tester til se.

Godt valg!

Stine.

09.09.2017

Den usensurerte meg, del 2.

Her sitter eg og er s heldig ha to friske og fine barn. Sofie frkna vr som snart er 1 1/2 og Sander som om litt er 4 1/2 r. Sofie er blitt mitt lille hjerteplaster. Ja, det er det ho er. Mamma sitt lille hjerteplaster som kom nesten 1 r etter vi mista Sebastian. Ho gjr dagane innnholdsrike, og det er s kjekt se p utviklingen hennas. Tror eg legger merke til ting p ein heilt ny mte no enn eg gjorde fr. Med Sander var jo alt spennande siden det var frste gang, og no er det nok fordi det betyr noe heilt anna faktisk f oppleve det igjen. Etter vi mista Sebastian s fikk eg vite ssen det er g glipp av det og.

Ting skulle bli bedre, veien vidare.

Det er 2 r 3 mneder og 17 dager siden vi mista Sebastian. P over 2 r har det skjedd masse, men likavel veldig lite. Sorgen str p stedet hvil til tider (fler eg) og eg tenker ofta: Vil det ikkje bli bedre enn detta?? Ordtaket sier at tiden leger alle sr, men detta sret vil aldri gro. Sorgen har gradvis endra seg heile tida, men det er noe som aldri letter snn som eg vil.

Mitt livs verste mareritt blei realitet.  miste et barn er ikkje noe eg unner min verste fiende. Sebastian som skulle bli mamma`s lille godgutt fikk ikkje vre med oss p denna reisen gjennom livet. Eg sier mamma`s lille godgutt fordi det var det eg flte nr han var i magen min. Sander har alltid vrt ein pappagutt s d var det lett spke om at Sebastian var min. Og slik blei det igrunn. Ingen har hatt det forholdet til Sebastian som eg har hatt. Eg brte han i 6 mnd, vi sang og vi koste. Det er trist tenke p at han ikkje fr ta del i familien p lik linja som ssknene sine. Eg hper bare eg snart finner ein mte takle alt bedre p. Forst meg rett: Det er absolutt mange dager som er bedre enn andre, og det er ikkje s alt for ofte eg faller langt ned i "dalen". Men livet har generelt vrt som ein berg og dalbane de 2 siste rene. Noen dager topp, og noen dager bnn. I gr var ein slik tenkedag, s d skreiv eg ferdig del 2 av Den usensurerte meg delen.

Legen bestemte etter permisjonen min med Sofie at eg trengte meir tid til komme meg til hektene igjen, og det var eg veldig enig i og glad for. Tenk vre glad for at man blir stempla som "sjuk"?! Det er det eg tenker.... Og vanskeligere blir det nr ikkje alle i omverden skjnner ka du gr gjennom, og du ikkje klare forklare det p ein skikkelig mte for du skjnner det nesten ikkje sjl ein gang. Det er ikkje alltid lika lett forst seg p andre nr de er plaga med ting som ikkje er synlig. Har man ein knekt  fot, er innlagt p sjukehus eller lignande veit man fort at personen ikkje er arbeidsfr eller takler "normale" oppgaver. I mitt tilfelle er det jo ikkje snn. Verken har eg knekt fot eller er innlagt, men eg har eit knust hjerta som forrsaker andre problem. Eg har heldigvis komt meg mye lengre enn for 2 r siden, s det er vel bare ta tida til hjelp. Eg har ftt god hjelp av fagfolk, alt fra lege, psykolog, psykosomatisk fysioterapaut og kiropraktor. Hadde det ikkje vrt for kiropraktoren og legen min hadde nok ikkje ballen rulla vidare frste gangen. Og no setter eg utrolig stor pris p alle som bidrar. No har eg mange med p laget som skal f meg opp p beina igjen. Ikkje minst gode venner og familie som eg veit er her for meg. Dokke skal vite at eg er evig takknemlig for at eg har dokke, og dokke veit godt kem dokke er. Noen sprsml som blir stilt kan til tider vre vanskelig svare p, men det er bedre stille de enn la vre. D fr eg mulighet til tenke gjennom ein del ting igjen og muligens sett ting utanifra.

Men ssen kommer man seg egentlig vidare og starter p livet igjen!? Om det hadde vrt ein formel p det hadde eg vrt ein av de frste som stod i k for den. Eg prver mitt beste hver dag, hver uke og hver mned. Men det er som om kroppen og hodet mitt har stoppa litt opp og er redd for hoppe inn i neste kapittel av livet. Kroppen har aldri vrt s svak som den har vrt di 2 siste rene, og det er lett "knekke sammen". Turer i skog og mark har bidratt til at musklane har komt seg litt etter litt. Livet som egentlig skal vre veldig bra og som ganske ofte er veldig bra er ikkje alltid lika lett ta del i lengre. I sommer begynte eg lese litt og det har vrt utrolig godt. Eg har aldri vrt noen lesehest, men nr eg kan kjenne meg igjen i bkene og di kan hjelpe meg for f ein bedre hverdag er det absolutt verdt det. Leselista mi er lengre enn noen gang.

Eg har mange drmmer eg gjerne vil oppfylle og gjerne sterkare no enn noensinne. Bde for meg sjl, familien min og ungane mine. vre ein del av et Nav system er noe eg vertfall ikkje vil for det har vrt svrt krevande. Du fr ein flelse av at det ikkje er ditt eget liv lengre. Noen skal ha ein meining om alt, forklare deg ka som er best og lettast, og ikkje minst flge alle regler som er satt for ditt og datt. ssen klarer man fokusere p di riktige tinga som komme seg tilbake til hektane og hverdagen nr det er s masse anna man m tenke p 24/7. Eg veit det ikkje er vondt meint fra deiras sida, og di bare vil hjelpe, men til tider fles det ikkje snn!

Eg vil absolutt ikkje at folk skal syns synd p meg, men f et innblikk p ssen ting faktisk er. Det er ikkje alltid s mange som spr, men om folk er som meg s veit eg at sikkert noen der ute lure. Eg fler ikkje at eg er ein person som gr klager sttt og stadig, men prver gjr det beste ut av det. Men for all del, det kan jo hende noen andre har ein anna oppfatning. Den beste hjelpen for meg er jo skrive, og det er opp til kver enkelt kem som vil lese det eg skrive. Ein av di andre tinga som har hjelpt har vrt andre som har vrt/er i samme situasjon som sier det er ok. Det er ok og ikkje alltid vre i tipp topp form, men bare klare komme seg gjennom hverdagen i lag med familien. De dagane eg beveger meg ut av dra, gr p kafe eller er sosial er gode dager. De dagene eg gr p butikken med familie er ok dager, d har eg vertfall "sttte" med. De dagane eg reiser vekk er alltid gode dager for der slipper eg mte p noen som faktisk kjenner meg, man fler seg d litt meir fri. P drlige dager m samboeren min g p butikken og eg vil helst vre heima der eg fler meg mest "trygg". Det er uansett alltid noe godt i hver dag og det kan eg takke ungane mine og min supre kjreste for. Ein hverdag med dokke er fantastisk. Til tider slitsomt, men fantastisk!

Vi kom heim fra vr frste familieferie p Kreta for 2 uker siden. Ei uka som vi hadde veldig godt av alle sammen. Det var frste gang vi reiste p ferie, bare oss 4. Utrolig deilig med sol og varme, og bare kunne fokusere p oss. Men til og med der nede kommer tankane om Sebastian. Det kan kanskje skyldes at vi reiste til Hellas ei kort stund etter vi mista han. skrive med stein i sanden i syden er jo nesten obligastorisk og etter at ordet "love" blei trykt ned mtte eg selvflgelig ta med S med hjerte. Godt at alle ungane mine har forbokstav p S, men denne var mest meint for Sebastian. Di to andre var jo tross alt der med meg. Eg sa det ikkje hgt, men om samboeren min kjenner meg godt nok s skjnte han det kanskje. S Sebastian er alltid med uansett. Det er bare snn det er blitt. 

Eg veit om folk som har med teppe, bamse eller diverse som ungen de mista hadde, uansett kor di reiser. Og i starten hadde ogs eg det. Eg hadde med meg teppet Sebastian var sulla rundt i p sjukehuset og bamsen som vi kjpte til han nr vi var der, uansett kor vi reiste. No er eg blitt s redd for disse tinga at mesteparten er pakka bort. Ikkje fordi eg vil glemme, men fordi eg ikkje orker tenke p det p den mten lengre. Eg er jo livredd for at eg og alle rundt meg skal glemme, glemme at vi har en snn til. Eg m bare prve fokusere p  vre her for di to ungane vi har her med oss, og ikkje la sorgen ta overhnd. Den har nok tak i meg som det er. Og det fler eg at eg igrunn klarer godt, men det er viktig at eg kan gjre ting for Sebastian og. Som plante blomster og tenne lys p grava, ta ssknene med opp dit. Fortelle og lre de at de faktisk har ein bror til. 

Sofie er begynt i barnehage og eg tror ho stortrives der. Verre er det med mora som m gi slipp p ho for noen timer. Eg vil igrunn bare ha ho rundt meg heile tida, passe p ho og kose mest mulig. Det blir ogs mye klarer for meg at eg m hoppe ut i livet igjen nr eg sitter igjen her heima aleina. Eg kan ikkje bruke unnskyldningen som: Eg er heima med Sofie for yeblikket, nr folk spr nr eg skal begynne jobbe igjen, eller p ka eg gjr p osv. Eg har enn ikkje klart lage meg et skikkelig svar p dette, men det fr s vre. Fokuset nr ho er i barnehagen er at eg skal gjre ting som gjr godt for meg; G turer, skrive, g til alle mulige forskjellige behandlinger og ikkje minst gjr husarbeid. For meg kan jo husarbeid ogs vre terapi, bare gjre noe som setter tankane over p noe heilt anna. Noe dager s veit eg at eg bare m tenke, f klarhet i alt som surrer rundt oppi hodet. Og bare det er ein svrt krevande jobb! Eg prver lre meg fokusere mest mulig p meg og mine og igrunn bare drite i ka omverden meine og tenker om alt. Det er ikkje alltid lika lett, men s verdt det nr det faktisk gr. Alt til sin tid sier bare eg, og det gjelder nok det meste. Ein dag s er eg tilbake, sterkare enn aldri fr. 

Dette var siste del av innlegget "den usensurerte meg" . Det vil kanskje komme fleire innlegg etter hvert som er lignande, men ikkje like "brutale" og rlige som disse to. Men det har vrt veldig greit bare lette litt p trykket og skrive om snn som ting er.

Eg krysser fingrane for at ret 2018 skal bli mitt r, ret alt blir (end) bedre.

Stine, den usensurerte.

08.09.2017

1 r

Det er 1 r siden vi fikk avgjrelsen om at jordmora og sjukehuset "slapp unna" i klagen vr til fylkesmannen. 1 r etter er det likavel svrt vanskelig akseptere det som skjedde for over 2 r siden. Ikkje minst finne ein mte akseptere at ingen tok p seg "skylda", eller i det minste kom med ein beklagelse uten legge skylda over p ei allerede knust mor! 💔

Ingenting ville ftt Sebastian tilbake, men hatet og sinnet over heile hendelsen ville kanskje vrt annerledes....

Akkurat no, 2 r 3 mneder og 16 dager etter at Sebastian blei fdt lurer eg fremdeles p ka som gikk galt og ssen ting kunne vrt! Vi hadde kanskje visst meir om vi ikkje hadde blitt frarda obdusere snnen vr. At di som jobber i helsevesenet ikkje veit ka som er rett og anbefalt gjre i ein slik situasjon er urovekkende med tanke p kor mange som dessverre havner i samme situasjon som oss.

Deler av brevet fra fylkesmannen kan du lese HER!

Stine.

29.08.2017

Den usensurerte meg

Mange velger ikkje snakke om ting som er flt eller trist, men i mitt tilfelle s fles det veldig naturlig. Nesten som rehablitering og ein mte pleie "den ensomme sorgen" p. S i detta rlig innlegget skal dokke f ta del i livet mitt det siste ret, p godt og vondt(mest vondt dessverre). Har lenge skreve at det skal komme nr eg fler innlegget er ferdig og no m eg nok bare se meg ferdig med det. Her kommer et veldig usensurert innlegg om mitt liv den siste tida. Etter alt som har skjedd hper eg at det bare skal g oppover herfra.

Nr ting ikkje blei som planlagt

Etter at Sander blei fdt og vokste til var vi enige om at vi ville ha ein unge til i flokken vr.

18 juni 2014 viste graviditetstesten heima hos oss positivt og vi var overlykkelige. Men, lykken skulle ikkje vre langvarig. I slutten av juli ante eg uro om at noe var galt, og riktig fikk eg. Svangerskapet fikk ein br stopp, bare et par dager fr bursdagen min, 22 juli. Denne gang kom vi bare til uke 8.
Graviditeten var jo s nska s vi valgte fortsette prve videre. Uten hell desverre, inntil vi faktisk stoppa med prvinga. Plutselig d viste testen positiv igjen og vi venta ein gutt. Gleden var stor, men det blei vanskligare enn eg trodde  vre gravid igjen etter ha mista bare et par mneder fr. Starten og generelt resten av svangerskapet med babyen i magen skulle bre preg av svangerskapsproblemer og problemer som eg hadde fra fr av med skuldre og nakke.

Ting gikk seg til; eg blei kjapt sjukemeldt og vendte meg til slutt med tanken p at det var det besta for meg og babyen i magen. Dagane og ukene i svangerskapet gikk og eg kjente heile veien p flelser som eg ikkje kan beskrive. Alt sg bra ut p alle kontroller, den lille sparka og koste seg i magen. Likevel flte eg at eg ikkje var like "glad" som sist nr eg var gravid med Sander, eg fikk aldri den "godflelsen" man fr nr man er gravid. Eg tenkte at det ville komme litt etter litt og spesielt etter 3D ultralyden vi skulle p 29 mai i Bergen. Ca 2 1/2 uka fr 3D ultralyden begynte eg kjenne meir vage spark i magen og hadde ein del sterke kynnere. Vi hadde hjerteslag mler heima og mlte stadig for sjekke. Ca 1 1/2 uker etter hadde eg time hos jordmor. Der fortalte eg om plagene og at eg var bekymra pga sparka. Ho mlte hjerteslagene og sa di var fine, ho meinte alt var ok. Siden eg fremdeles var bekymra fikk eg ultralyd 4 dager seinare.
Eg var blitt meir rolig av det jordmor sa etter ha vrt der, s di neste dagane lot vi hjerteslagmleren ligge og begynte glede oss til ultralyden vi skulle p. D skulle vi endelig f se gutten vr igjen.

Fredagen kom og det var tid for ultralyd. Eg kjente eg var veldig spent og fortalte Ronnie at han mtte ha mobilen klar s vi kunne f tatt bilde av gutten vr nr han kom opp p skjermen. Denna fredagen var det ogs tid for ta magebilde. Detta var noe eg s og si gjorde kver fredag, kver uka. Det ville bli kjekt ha i etterkant.
Kl 14.20 satt vi spent venta p f komme inn til ultralydtimen. Klokka 14.30 lg eg klar p benken for se den lille gutten min. Ganske kjapt skjnte eg at noe var galt. Ingen sa noe og musepekeren til legen suste rundt p skjermen; Han leita etter hjerteslaga. Brtt sa han at han ikkje fant hjerteslaga, hjerta var slutta sl. Jordmor kom bort for se, bekrefta det legen hadde sagt.
Hjerta til gutten vr hadde slutta sl og verden raste sammen for to foreldre som hadde gleda seg til se den lille gutten. Ingenting kan beskrive flelsane eller tankane som suste rundt i hodet mitt d. Det blei mye ukontrollert grining og uro i kroppen. Detta kunne ikkje skje oss, vi skulle jo bare p ein ekstra kontroll. Detta var to av di f tinga eg tenkte. Tida stoppa opp og kroppen gikk i sjokkmodus.

Legen ringte Haugesund Sjukehus for fortelle ka som hadde skjedd og at vi kom bort. Vi fikk reise heim for pakke med oss tinga vi trengte. Eg huske eg stod i trappa heima og tenkte over ka eg skulle ta med til babyen, men alt vi hadde ville vre altfor stort. Til og med bamsane hans ville vre for store for han.
Turen til Haugesund er den lengste bilturen eg har vrt med p i heile mitt liv. Ingen av oss sa noe, men tankane suste rundt i hodet p oss begge. Var detta virkelig sant? Var det kanskje bare et mareritt? Skulle eg virkelig fde snnen min, men aldri f ta han med heim?
Eg huske ogs at eg hpte p at vi skulle f andre svar p sjukehuset i Haugesund, at apparatet i Odda var delagt og at han enn levde. Eg kunne ikkje gi opp enn, men innerst inne visste eg veldig godt ka som var sant.
Borte i Haugesund blei vi mtt av kjekke jordmdre og leger som tok godt imot oss. Men ingen der heller kunne endre p utfallet. Hjerta til gutten vr slo desverre ikkje p deiras apperat heller. Fdselen blei satt i gang og den 23. mai klokka 23.58 kom verdens finaste lillebror til verden, p storebror sin bursdag. Han fikk navnet Sebastian <3

Mange vil nok tenke at det m vre heilt forferdelig at guttane vre skal ha bursdag p samme dag, spesielt nr han eine er med oss mens han andre er i himmelen. Men detta var noe vi var veldig klar p at vi ville, nr det allerede blei slik. Vi vil ha ein dag der vi kan feire begge to ilag. D slipper vi ha dagen etter bursdagen til Sander som bare er fylt med smerte og savn. Vi hper at Sander vil sette pris p det etter hvert.
Etter fdselen valgte vi bli den natta og dagen etter, tilbringe den tida med Sebastian. Det var tross alt bare den tida vi fikk, desverre. Savnet etter Sander blei etterhvert bare strre og strre. Det er noe rart med ssen alle flelsane blandes sammen. Til slutt mtte vi gi slipp p Sebastian for ein periode. Det var srt og vondt legge han i kista og gi han fra oss til presten, men ogs godt for vi visste han var i gode hender. Om eg kunne endre p noe no skulle eg nske vi fikk vre sammen p sjukehuset i Odda s vi fikk litt meir tid sammen. D ville vi vrt s nrme begge vre snner heile tida.

Tida etter vi kom heim igjen var rar, alt stod stille og det var s tomt. Det var godt se Sander igjen, og det blei masse kos med han. Men d kom savnet etter Sebastian ogs. Gutten vr som ikkje fikk vre med oss heim. 
Uka etter gikk til telefoner til lege, planlegge begravelse og velge stein. Midt oppi alt begynte eg p Sebastian si minnebok, som no endelig er ferdig. I denne perioden flte eg at eg var inni mi egen lille boble. Torsdag 28. mai blei vrt siste mte med Sebastian. Alle tinga han skulle f med seg p sin neste reise var komt i kista og det gjenstod bare ta farvel og lukke igjen. Og skru igjen kistelokket hans for siste gang er det verste eg har gjort i heile mitt liv. No visste eg at eg aldri fikk se den fine gutten min igjen.
Begravelsen gikk som planlagt. Eg klarte framfre sangen eg hadde valgt synge, ein sang eg hrte masse p nr eg gikk gravid. Nr Ronnie la kista i hullet i jorda sprakk sjokkbobla eg hadde vrt i siden ultralyden. Veien derfra har vrt beintff og slik vil det nok vre framover ogs.

Etterp klamra eg meg til hverdagen og prvde ta ein dag av gangen. Dagane var opp og ned, eg tenkte p Sebastian kver dag, og p ssen ting kunne vrt, og skulle vrt.
Ka var det som gikk galt? Var det noe vi eller jordmor kunne gjre? Hadde han det vondt? Kunne han overlevd om vi visste? Sprsmla er mange og noen av di vil vi kanskje aldri f svar p. Men uansett utfall p sprmla er det ingenting som kan bringe den fine gutten vr tilbake :( 

I etterkant ser eg tilbake p heile situasjonen og tenker at ting burde vrt annerledes. Derfor har vi tatt saken vr vidare til fylkesmannen i hp om f bekreftelse p detta. Siden sjukehuset ikkje svarer oss godt nok p noen av sprsmla vre har media ogs blitt dratt inn i saken igjen. Eg vil nok aldri sl meg til ro med at helsevesenet gjorde alt di kunne for redde gutten vr, for andre plasser i landet ville di tydeligvis gjort mye meir. Det har vi i etterkant ftt bekrefta opptil fleire ganger.

Mens vi jobba med sorgen og klagen vr til fylkesmannen i mnedane etter vi mista Sebastian hadde vi et sterkt nske om bli gravide igjen. Dette var noe vi hadde blitt enige om ganske tidlig etter at Sebastian dde, og vi visste at helsepersonell rda foreldre som mista barn til prve igjen ganske kjapt. For oss skulle det vise seg ikkje bli noe lett denna gang heller. 4 august 2015 viste graviditetstesten positiv igjen, men denne gang varte lykken bare i 2 uker fr det gikk galt igjen. Alt raste sammen p nytt og flelsen om ikkje strekke til var stor. Koffor skjedde detta oss gang p gang!? Leger konkluderte bare med at spontanabort var vanlig fr uke 12. Etter hvert fant vi vel igrunn ut at vi fikk bare la dette med graviditet ligge p vent ei stund. Heller konsentrere oss om Sander og sorgen vr etter Sebastian.

Nr vi minst venta det blei eg gravid igjen. Allerede 20 september viste graviditetstesten positivt, det kom nesten som et sjokk. Absolutt ikkje venta i det heila. Det blei mye ta inn over seg og redselen for at det skulle g galt igjen var hgre enn noensinne. Tror det var svrt f tanker som tilsa at eg skulle ei ei aktiv lita jenta her oss oss no, for det er dit eg er komt no nr eg sitter  skriver ferdig detta innlegget. No prver vi glede oss over ungane vre, inkludert lillestorebor Sebastian. Han er med meg hver dag i alt eg gjr. Det skal ikkje mye til for bli minna p han, bde p godt og vondt. 

vre gravid igjen etter ha mista et barn innebrer s mye meir enn "bare" vre gravid. Det er mange flelser i sving, og redselen for at noe skal g galt er stor. Heldigvis var det dager som var bedre enn andre der vi kunne gleda oss over jento som var p vei og planlegge hennas ankomst.

20. mai 2016 kom lillesster Sofie Mari til verden p Haugesund sjukehus. Ord kan ikkje beskrive gleden av f den hylende, levende og fine prinsessa mi p brystet. Det var mange tanker og flelser i sving rundt heile fdselen, og vi er evig takknemlig for at det gikk s bra denna gang. No er Sofie ei aktiv jente p 15 mnd. Like stad og hgrsta som mora var som liten. Ho har masse personlighet og fyke rundt som ei lita duracellkanin. Mamma`s hjerteplaster <3

Eg har ogs tro p at det finnes noe meir mellom himmel og jord og at ein dag skal eg f se Sebastian igjen, og at han flger med p oss fra ein anna plass. Inntil den gang komme skal eg leve kver dag som det var min siste, for vi veit aldri ka vi har i vente. No er det viktigaste ta vare p oss sjl, ungane vre, vre der for hverandre og glede oss over den lille tida vi faktisk fikk med Sebastian <3 23. mai vil nok forbli den beste og verste dagen i livet vras: dagen guttane vre blei fdt og dagen vi mtte gi slipp p Sebastian. 



Du vil alltid vre ein del av oss og familien, Sebastian og vi er evig takknemlig for at du gav oss lillesster og hjerteplasteret vrt Sofie <3

Meir personlig innlegg enn detta tror eg ikkje det blir p denna bloggen, men snn har vertfall hverdagen og livet mitt vrt det siste ret(pluss litt til). Del 2 av detta innlegget kommer om litt (veien vidare).

Alt dette har lrt meg veldig mye om livet, ikkje bare om meg sjl men om ka som er viktig. vre gravid/ bli gravid er ikkje ein selvflge for oss lengre, det har vrt mange opp og nedturer. Livet er heller ikkje ein dans p roser. No ser eg virkelig ka som er viktig i livet og bruker tid p det som er viktig for meg: familie og gode venner <3

Stine.

26.08.2017

In the air

15:41 i Ferie

Ferien over, whaat?!? Kor blei denna uka av egentlig?! Har lrt meg bruke ordet "what" i ferien. 4 ringen digger tydeligvis bruke det, s d kan ikkje mamma vre mindre kul.

No sitter vi p flyet heim. Vil pst at det er nesten ufrivillig. Neste gang (nr det evt blir) m vi bestille oss 2 uker. 1 uka gr jo s og si med til venne seg til nye rutiner, utforske hotellet/plassen rundt og legge grunnlaget for brunfargen. Ikkje det at eg blir noe brun d, men dokke skjnner ka eg meine ;-) Hadde vi blitt ei uka til hadde lista vrt lang med aktiviteter og utflukter vi ville vrt med p. Men den gang ei.

Akkurat no flyr vi over Budapest (eller der omkring), det sier vertfall flykartet til norwegian. Kapteinen var s grei fortalte oss at det var heile 11 grader i Haugesund idag, Jippi! Gleder meg, virkelig!

No blir det 3 timer til med Angry Birds fra hyre side og to slappinger fra venstre. Takk Gud for at ho til venstre sovna. D slippe vi vertfall Angry baby, enn s lenge ;-)

PS: Siden det fantastiske nettet til norwegian ikkje er s veldig fantastisk har vi kanskje landa i Haugesund fr detta innlegget nr ut p bloggen. Takk norwegian for at dokke tilbyr s bra Internett ombord! Og bilder, det kan vi bare glemme legge til for yeblikket ;-) Men kommer!

Stine.

21.08.2017

Livet smiler

20:34 i Ferie

Geia sas, hallo!

Akkurat for yeblikket smiler livet! Gradestokken viser over 30 grader og ungane storkoser seg i bassenget her p Kreta. Endelig fikk vi den etterlengta familieferien vr til varmere strk, magisk! Det er faktisk frste ferien vi er til syden, bare oss.

Det er mandag og eg syns uka kan g litt seinare..... Kan allerede skrive under p at eg ikkje vil heim p lrdag. 1 uke er altfor lite, men selvflgelig bedre enn ingenting. Vi liker igrunn oppleve litt nr vi reiser til andre plasser, men fler det ikkje er s stort rom for det p s kort tid.

Men rom for blogging og skriving, det fant eg ;-) Det har lenge ikkje blitt delt noe her, og det er det igrunn private rsaker til, pluss at tida ikkje strekker til med to sm. Den eine meir aktiv enn den andre.

Vi fr se om det kommer noe framover. Skriving er jo terapi nesten uansett ka man skriver om, s kanskje det gjr godt ;-)

Proforiks, snakkes!

Stine

08.09.2016

Et avslutta kapittel?

Det er lenge siden det har blitt publisert noe her p bloggen, men det er det mange grunner til. Men for di som har flgt litt med p ka som har skjedd i livet vrt med tanke p at vi mista Sebastian s fler eg det er rett dele konklusjonen til fylkesmannen og mitt ka eg fler rundt det. Deler derfor innlegget eg har lagt ut p min Facebook profil d eg ikkje har pen profil der.

Ein sak er avslutta for fylkesmannen og sjukehuset, men for noen s innebrer det s mye meir enn at det bare er ein sak.

Det forandra heile vrt liv og ingenting vil noensinne bli det samme igjen. Det har lrt meg utrolig mye p godt og vondt, men eg skulle absolutt nske ting hadde sett litt annerledes ut. Ein av di positive tinga som har komt ut av situasjonen (forst meg rett!) er at vi m vre takknemlig for den fantastiske jento som kom inn i livet vrt 12 mnd etter at heile verden raste rundt oss. Ho er hjerteplasteret mitt og eg kunne ikkje sett for meg et liv uten ho. Likevel m vi lre oss leve med at vi har ein snn for lite her p jorda.

Eg hper virkelig at sjukehuset leser heile avgjrelsen grundig og ikkje bare "juble" over at fylkesmannen konkludere med at di har handla medisinsk og faglig forsvarlig i hve til krava i spesialisthelsettenesteloven paragraf 2-2. For brevet sier s mye meir i mine auger.

Setninger som;

-Det at symfyse-fundusmlet flata av, kombinert med mors opplysninger og uro, gav likevel god grunn til tettare oppflging, blandt anna ei snarlig ultralydundersking.

-Ut fr mors uro og sf-mlingene ville det g etter vr vurdering, vere ein fordel om at det blei gjennomfrt ultralydundersking litt raskare enn fire dagar.

-Fylkesmannen vurdering er at det var klar indikasjon for ein snarlig ultralydundersking.

(Se bilde under for utklipp fra avgjrelsen!!)

Dette er ikkje ein seier for noen, men ein "advarsel" om at sjukehuset ogs br tenke litt utenfor det medisinske og faglige, lytte meir til pasient og mor. Eg hper di har lrt noe av saken vr og at det aldri ALDRI vil skje igjen!!!

Eg sitter igjen med ein flelse av at noen har stjelt noe fra meg, stjelt muligheten for noe som skulle bli det besta i livet.... Ein flelse eg m lre leve med resten av livet.

Meir enn dette klarer eg vel ikkje si no. Man blir plutselig litt tom i kroppen og tom for ord.

Stine.

19.02.2016

Zara

Noen godbiter fra zara har vi p nskelista til vetlo ogs. Denna butikken har s masse fint til bde liten og stor. Nr man er gravid s er det nesten bare barneklr og barneutstyr som str p shoppinglista. Klr til meg sjl er absolutt ikkje s viktig no, for med denna kroppen kommer eg ikkje i s masse uansett ;)

M nok legga inn ein bestilling her etter hvert. Har kjpt overraskende lite jenteklr til vetlo.

Ka er dine favorittbutikker p barneklr?

Stine.

17.02.2016

Ddfdsler kan unngs!

Den siste tida fler eg at det har vrt veldig mye fokus p ddfdsler, og bra er jo igrunn det. Det er virkelig p tida at man ikkje dysser det ned men fr det fram i lyset. Mange av ddfdslene kunne nok vrt unngtt om man hadde ftt forska meir p kem som var i risikogruppene og om jordmdrene kanskje var litt meir ydmyke, hrte p den gravide sine fleser. Noen ganger kan det kanskje lnne seg. Selvflgelig ikkje alltid, men det er bedre sjekke ein gang for mye enn ein gang for lite!

Nr vi var p sjukehuset i Haugesund under fdselen med Sebastian fikk vi sprsml om vi ville obdusere han eller ikkje. Vi hadde jo aldri vrt i ein slik situasjon fr s vi valgte snakke med han som evt skulle gjre det fr vi bestemte oss. Denne mannen anbefalte oss ikkje obdusere gutten vr fordi han meinte han mest sannsynlig hadde vrt dd i for mange timer i magen og at organene d hadde gtt tapt. Om eg skulle valgt om igjen hadde eg aldri hrt p denna mannen. Om vi hadde valgt obdusere Sebastian hadde vi vertfall prvd (og kanskje vi hadde vrt "heldige") og viss ikkje hadde vi jo vrt lika langt som no: Ingen svar p koffor han dde.

Nr eg har snakka med fleire som har vrt i samme situasjon og folk som jobber for meir forskning for finne ut koffor barn dr i magen har di fleste reagert p at vi blei rda til droppe obduksjon.

Nr eg ser tilbake p heile situasjonen, bde fr og etter Sebastian dde fler eg at vi har blitt totalt svikta! :(

Stine.

11.02.2016

Oppskrift: Spinatsuppe med tilbehr

11:20 i Mat

Skulle komt med ny oppskrift i gr, men glemte det rett og slett. S d kommer den i dag. Spinatsuppe hadde vi til middag forrige uke. S fr vi se ka oppskrift som kommer neste uke.

Ingredienser:

1 stk lk

1 ss olivenolje

300 g frossen spinat

8 dl vann

2 stk grnnsakbuljong (terning)

50 g finhakka purre

1 dl crme fraiche

Salt og pepper etter smak

Tilbehr: Sopp og bacon

Framgangsmte:

Ha hakka lk og tint spinat i ei gryte med olje. La det frese i noen minutter.

Ta vann, buljong og purre i ei anna panne og la dette koke i 5 min.

Etter at alt er varma tilsetter du alle ingrediensene i gryta med vatn og kjrer gjennom med ein stavmikser/hurtigmikser for f ei fin og jevn suppe.

Smak til med salt og pepper(evt di krydrene du nsker).

Om du klare multitaske kutter du sopp og bacon og freser det i ei steikepanne samtidig som du holder p med suppa. La baconet bli sprtt og soppen godt steikt.

Server med brd og vola: deilig suppe med tilbehr :D

Vi hadde heimelaga brd til og det var utrolig godt. Denne suppa funker bde som forrett og hovedrett. Kan servere forskjellig tilbehr til.

Stine.

07.02.2016

Polo Ralph Lauren

15:03 i Baby

I gr kveld sndde det og idag regner det. Har lite motivasjon for bevege meg ut no for si det snn, s no sitter eg surfer p fine barneklr mens guttane baker fastelavensboller.

Formen min har vrt svrt laber di siste dagane pga forkjlelse og generell tetthet i nesa. Er drittlei kan du si. Er eg "heldig" m eg vel g snn til termin tenker eg. D er det greit med ting som kan "trste" et lite yeklikk.

Zalando er ein av mine favoritter blandt nettbutikker. Her kan man handla til heile familien og her har eg ogs funne noen fine plagg som er p nskelista til mini i magen.

Alle klra er fra polo ralph lauren og skoa er fra converse. Alle babyer m ha et par converse og Sofie har allerede ftt arva storebror Sander sine bl, men er veldig lenge til ho kan bruke di siden det er sko og ikkje slike stoff som p bildet.

Gleder meg til boller og kos seinare. Ingen boller er bedre enn oppskrifta som Ronnie bruker!

Ha ein fin fastelavensndag alle sammen!

Stine.

06.02.2016

Utstyrguide til den lille

12:26 i Baby

Fordi om vi har ein "liten" fra fr og hadde samla opp ein del til Sebastian s er det faktisk ein del vi mangler til lille Sofie sin ankomst. Masse vi hadde til Sander var kjpt brukt, s bilsete og diverse solgte vi fr det blei for "gammalt". Etter man har vrt gjennom det mista et barn s blir man plutselig veldig overbeskyttende og setter sikkerhet end hgare enn fr ogs.

Siden det er ei jenta denna gang s m ho nesten f litt meir jenteting ogs og ikkje bare arve etter brdrene sine.

Di viktigaste tingen Sofie trenger er nok bilsete (recaro privia), stellebord (til badekar), bresele (ergobaby, men usikker p ka modell vi vil ha?) og stelleveske (emmaljunga)

S m vi ha kommode (ikea, billig og bra), muligens vognpose til vinteren (risarosa) og babynest (lilleverden).

Dyrt vil det vel bli uansett, s blir nok kjpt ein del brukt denna gang ogs. Har du noe av det over for salg og bor i hordaland s ta gjerne kontakt :)

Men alt i alt er det viktigaste at Sofie kommer frisk og rask til verden, og at vi kan ta ho med oss heim

Stine.

05.02.2016

Karneval

10:24 i Hverdagen

S var det "plutselig" tid for karnevall i barnehagen igjen. Dette gikk oss litt hus forbi i r s vi mtte bare gjre det beste ut av det, og ka er bedre enn Kaptein Sabeltann d?! Detta har vi jo utstyr til heima.Sander slo et litehull i hodet sitt p onsdag s d var vi opptatt med vre hos legen og pleie han heima, torsdag holdt vi han heima og plutselig var det fredag ogkarnevall. Takk og pris for at vi fr pminnelse p telefonen vr sier eg! ;)

Gutten min blei no vertfall veldig fin og det virka som det var ok vre Sabeltanni dag. Litt protestering blei det nr farskulle male han i ansiktet, tror det kiler litt. Men ellers gikk det bra!Regner meddi koser seg masse. Blir spennande nr jento kommer ogho er stornok for karneval. Om mor fr bestemme s blir det vel ei prinsessejente, men man veit aldri.Di m f vre det di vil!

Fine sjrveren min <3 Han hadde et nske om vre pinky i dag, s mor og far m vel setta seg ned lage et kostyme til han!

Stine.

03.02.2016

Se min kjole

Denna kjolen har eg nska meg iein heil evighet fler eg, og endelig blei den min. Kunne ikkje motst den nr den endelig var p salg. At den passer til meg, det er ein anna sak, for magen bare vokser og vokser. Satser p at eg kommer raskt i den etter fdsel og kan bruke den masse i sommer, for den er bare s lekker i mine auger. I Ronnie sine auger s kaller han slike kjoler for "grannykjoler" men det tar eg meg absolutt ikkje nr av ;)



Kjolen kan kjpes p salg her

Synes Ganni har utrolig masse fint. Noe er litt for "sprekt" for meg, men egfinner som regel masse til nskelista.

Gleder meg til den faktisk passerog hper eg er like fornyd med den d! :D

Stine.

03.02.2016

Oppskrift: Rd fiskesuppe

10:59 i Mat

Ingredienser:

1 lk

3 fedd kvitlk

1 purrelk (vi brukte vrlk denna gang)

2-3 gulrtter

1 pastinak

Olje

2 Grnnsaksbuljongterninger

1 liter vatn

1 boks hakka tomater

Framgangsmte:

Finhakk lk, kvitkk og purrelk og steik det i litt olje til den blir blank. Tilsett s gulrot og pastinakk i terninger. La det surre i panna i 5 min. Tilsett hakka tomater, buljong og vatn. Smak til med salt og pepper underveis. Kok opp og la det smkoke i 15 min. Dra panna vekk og tilsett fisken. La den trekke i 5 min( til den er ferdig).

Pass p ikkje bruk for masse olje nr du varmer all lken, det vil d legge seg som et lag opp suppa etterp.

Smakte utrolig godt med heimelaga rista brd til!

Neste uka kommer det oppskrift p spinatsuppa med tilbehr. Det kan virkelig anbefales det ogs!

Stine.

28.01.2016

10 ting du ikkje br si

miste et barn fler eg er ein av di verste tinga noen kan oppleve. Ikkje bare fordi eg har opplevd det sjl, men nr eg prver tenke over noe som kan vre verre skal eg rlig innrmme at eg ikkje kommer p s veldig mye. Selvflgelig, mange kan ha det flt og vondt men i denne saken velger eg faktisk vre litt "egoistisk" p vegne av alle som har mista barna sine i reneopp gjennom.

Men ssen skal di som er rundt noen som mister barn/barna sine igrunntakle det i forhold til foreldrene som har mista? Det er et ganske vanskelig sprsml om man faktisk ikkje har vrt i situasjonen fr. Det merka eg vel ganske tidlig sjlogs. Nr vi mista Sebastian var ein av di frste tinga eg gjorde kjpe bker om dette temaet.Leseandre sine historier, ftips og veiledning til et ok liv vidare. Her kan eg anbefale to bker som eg har lest og det er: Det bor et barn i mitt hjerte, og sm ftter setter dype spor.

lese disse bkene er noe eg er veldig glad for at eg gjorde for hadde eg ikkje gjort det hadde eg nok ikkje vrt s "forstelsesfull" mot folk som trkka i salaten medting di sa, ikkje sa og gjorde. S kom eg over ein artikkel p klikk der overskrifta var: 10 ting du aldri m si til en mor som har mistet et barn (du kan lese den her) og fant ut at eg ville skrive noe lignende her p bloggen. Eg er enig i masse av det som blir skreve i artikkelen, men tenkte legge det fram slik eg tenker og fler om saken ogs.

Utklipp fra klikk.no tilfrt mine forklaringer:

Utklipp fra klikk.no er skrevet med slike bokstaver og mine med vanlige bokstaver, men det tenker eg at du hadde merka kjapt ;)

10 ting du aldri m si eller gjre

Jeg hper at jeg ikke trkker p noen med disse ordene; hvis noen har sagt noe p listen til meg, eller hvis andre som selv har mistet noen fler det annerledes. Jeg er ikke sur p dere, jeg skjnner dere bare vil godt hvis dere har sagt noe av det flgende. Men med mindre du har mistet et barn selv, vet du ikke hva som er riktig eller galt si, og det forstr jeg. Derfor vil jeg hjelpe dere p vei.

-Her m eg jo bare hive meg p at det absolutt ikkje er meiningen trkke noen p trne. Eg er absolutt ikkje sur eller langsint for noe som evt skulle ha blitt sagt eller gjort ;) Heldigvishardi fleste tatt det ganske bra og vrt stttende, s tusen takk for det <3

Eg vil nok ikkje vre 100% enig i alt som harblitt skreve av klikk,men det vil jo komme fram i min forklaring under.

1. Jeg forstr hvordan du har det

Nei, det gjr du ikke. miste et barn er ikke det samme som miste en tante, en bestefar, en mamma. miste et barn er naturstridig. S med mindre du har mistet et barn selv, forstr du ikke. Og da har du selvflgelig lov si setningen over, for det er godt ha folk rundt seg som faktisk forstr. Men hvis du ikke har mistet et barn selv, ikke si at du forstr, ikke tro at du forstr, og ikke prv forst. Det vil du ? hvis du har flaks ? aldri gjre.

-Eg harheldigvis ikkje opplevd miste s mange i familien min enn, s blir litt vanskelig for meg "sammenligne".Eg mista ei bestemor nr eg var yngre, ellers har eg igrunn vrt heldig om eg kan si det snn. Men eg tror og meiner det absolutt er stor forskjell i miste ein voksen person i familientil miste sitt eget barn!

2. Du kan heldigvis f flere barn

Jeg kan f flere barn, men jeg fr aldri snnen min tilbake. Uansett hvor mange barn jeg fr senere i livet vil jeg alltid ha et barn for lite. Tenk om du hadde mistet moren din og jeg svarte at du bare kunne f noen til adoptere deg? Et menneske kan ikke erstattes med et annet. Tenk ogs p at det kan hende den som har mistet barnet faktisk ikke alltid kan f flere barn, og du sitter og strr salt p sret.

-Detta er rett og slett ein grusom ting si, meir har eg igrunn ikkje si om denna saken! Dette var det faktisk ein lege som sa til meg: Du er ung og har god tid. Fleire unger kommer! Sebastian kommer jo aldri tilbake...og eg skjnner at mange kanskje syns det er vanskelig forestille seg kor mye forhold man kan ftil ein unge inni magen, men det br du skjnne om du har vrt gravid sjl.

3. Jeg hadde aldri taklet miste et barn

Det trodde jeg ogs. Du vet ikke hvor sterk du er, fr du ikke har noe valg. Nr du sier dette, fler jeg at du tror du er gladere i dine barn en jeg er i mine. Gutten min var hyt elsket, og fr han dde kunne jeg ikke engang tenkt meg et liv uten han. Men jeg har ikke noe valg. Og det hadde ikke du heller hatt.

-Denne setningen er kanskje meint som et merkelig kompliment p at du er sterk, sterkere enn andre. Men det er absolutt ikkje noe man velger takle. Enten m man lre seg leve med det ellers kan man jo bare gi opp. Eg har ftt mange komplimenter p at eg er s sterk, og det er godt hre, det er det absolutt! Men om eg av og til kunne velge "slippe taket" og bli tatt imot i fallet av noen som var "sterkare" hadde det vrt fint.

4. Det er en mening med alt

Synes du det virkelig gir mening at et helt friskt, nsket og elsket barn dr uten forvarsel og uten grunn? Ser du en mening i srgende foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, et sjokkert lokalsamfunn, en knust familie, og ei storesster som m bre med seg for resten av sitt liv at lillebroren hennes ikke finnes? Vel, vet du hva? Det synes jeg er helt meningslst.

-Nei, det er absolutt ingen meining med at et lite barn skal d!! Eg husker tilbake til begravelsen nr presten sa: Det er ein meining med alt og hos Gud er det plass til alle ++. Etter Sebastian dde har eg nesten blitt mindre troende enn eg var fr det skjedde. S du spr kanskje deg sjl no koffor vi valgte begravelse!? Men kor meiningslst hadde det ikkje blitt om vi ikkje kunne g til ein gravstein stelle for han nr han ikkje er her med oss. Noe mtte/m vi jo gjre forden lille gutten vr <3 Det er ikkje anna enn meiningslst!

5. Du takler det veldig fint, du har jo nesten gtt videre allerede

Nei, jeg takler det ikke fint. Og nei, jeg vil aldri g videre. Det eneste andre kan se er det som skjer utenp meg. Selv om jeg ikke grter hver gang du ser meg i matbutikken betyr ikke det at jeg ikke fortsatt er fullstendig lammet av sorg. Du ser ikke nettene mine. Du ser ikke morgenene der jeg ikke orker tanken p st opp. Sorgen vil aldri g over, den vil bare endre form. Jeg savner gutten min, og ingenting gir mening.

-Her er eg enig i alt som blir sagt! Og om noen sier at; du har jo nesten gtt videre allerede s sier det ganske mye om personen som faktisk sier det!

6. Du har jo en datter/snn

Denne kommer veldig an p hvilken setting du sier det i, for jeg ser at Debora er det som holder meg oppe. Og jeg er evig takknemlig for at jeg er mammaen hennes. Men jeg har fortsatt ikke snnen min og de er begge helt unike, og jeg ville ha dem begge to.

-Hadde det ikkje vrt for Sander s aner eg ikkje ssen eg ville hatt det no.Ikkje s "bra" som eg har det no vertfall. Men Sander minner meg ogs om ka vi skulle hatt. Sebastian var s lik p storebroren sin<3 S eg ville jo selvflgelig hatt di begge her! Men om Sander ikkje hadde vrt her, ville nok sorgen kanskje vrt ende strre og tyngre bre p.

7. Gr det bedre n?

Nei, det gr ikke bedre, det gr aldri bedre. Sorgen er alltid like stor, den endrer bare form. Den er levbar, men ikke bedre. Slutt spr om hvordan jeg har det eller om det gr bra. Du vet svaret selv nr du tenker deg om.

-Eg syns det er bra at folk spr ssen eg har det, det viser at di bryr seg. Men om det gr bedre er kanskje ein litt kronglete mte spr p!? ;) Kansklje heller spr om ssen man har det i dag eller no.

8. Kondolerer

For en ufattelig tomt og fremmed ord. Hvis du mener at du synes det er helt jvlig at vi mtte oppleve dette, s si det. Hvis du tenker p oss, s si det. Hvis du fr vondt i magen nr du hrer at snnen min er borte, s si det. Men spar meg hflighetsfrasene.

-Ordet kondolerer viser nok bare at personen som sier det ikkje aner ka han skal si,s kanskje bedre si det enn ingenting i mine auger.

9. L han p magen? Brukte han pute?

Eller liknende sprsml som tilsier at du tror at vi gjorde noe galt.

Nei, han l ikke p magen, og nei han brukte ikke pute. Gutten var nesten 8 mneder gammel, og snudde seg slik han ville. Noen ganger snudde han seg p magen nr han sov. Det hadde han ikke gjort denne natten. At han dde var ikke noens feil, men om han s hadde ligget p magen, er du sikker p at du vil gjre bren til foreldrene enda verre ved dele ut skyld?

-I mitt tilfelle s blir det vel meir at folk spekulere i koffor Sebastian dde og stiller meg sprsml ang det. Noen sprsml har vrt heilt talentlse, det skal eg rlig innrmme. S noen ganger har jo hjernen minslutta funke bare sttt p error skreke: Det var din feil, Stine!! Noen ting holder man bare rett og slett for seg sjl. Vi veit ikkje koffor Sebastian dde, men det var vertfall ikkje noe eg fysisk gjorde galt!Folk med rusproblemer fr "friske" barn, folk som er altfor aktive 24/7 fr friske barn, folk som ikkje burde f barn fr barn s hinte om det var noe eg kunne gjort annerledes blir for dumt. Dokke skjnne ka eg meine!!

10. ikke si noe i det hele tatt

Jeg forstr at du er redd for snakke om Loke Alexander, men vi blir ikke lei oss fordi du nevner navnet hans. Vi blir glade for at du ogs tenker p ham og nevner han i settinger der det er naturlig, eller deler minner om han. Du trenger ikke vre redd for at vi skal tenke p ham nr du nevner Loke Alexander, for vi tenker p ham hele tiden uansett. Han var snnen vr, og vi glemmer han aldri.

-Dette er vel kanskje ein av verstingane, men ogsden "feilen" folk rundt deg begr mest, og som kan sre mest.Eg meiner ikkje at man skal snakke om det heile tida, men Sebastian vil jo alltid vre ein del av meg og oss. Han er mitt andre barn og snn, og vi skal aldri glemme han. Nr lillesster blir fdt skal ho etter hvert f vite at ho har 3 brdre, ikkje 2. Det er ein naturlig del av hverdagen til oss alle. S nr folk nesten later som det aldri har skjedd, ikkje sier noeeller oppfrer seg som om han aldri har eksistert s er det srende, for oss har han eksistert <3

Blei kanskje litt "strengt" for noen, men slik er det faktisk. Hper noen blei litt klokere og skjnne litt meir ssen vi som har mistet et barn faktisk har det etterp. Noen dager er bedre og verre enn andre, og snn er det bare. Om eg ler og smiler vil ikkje det si at eg har det bra, at eg har glemt alt det fle eg har vrt gjennom. For det vil eg aldri glemme, ALDRI! Og det har eg ikkje lyst glemme heller... Eg ville aldri vrt foruten Sebastian, for bare ved bli til i magen har han gidd meg s utrolig masse, og nr han dde lrte han megmange ting som eg skal ta med meg vidare i livet.Om det var ein meining med det; Kanskje, kanskje ikkje, opp til hver enkelt bedmme....men ingen god nok meining for min del vertfall!!

Ta vare p di rundt deg, uansett situasjon<3

Stine.

27.01.2016

Oppskrift: Pasta, laks og friske grnnsaker

17:49 i Mat

Ein av middagabe vre forrige uke; S lett og s godt! <3 Detta her m vre noe av det enkleste eg har lagd p ei stund.

Ingredienser:

•pasta (gjerne fullkorn siden pasta s og si bare er luft i mine auger)

•laks i terninger (uten skinn og bein)

•brokkoli

•flte (vi bruker til tider laktosefri)

•cherrytomater

•parmesan

•krydder etter eget nske

Server gjerne med kvitlksbrd eller det brdet du mtte nske.

Framgangsmte:

Start med koke opp vatn til pastaen og la den trekke til den er ferdig kokt. Samtidig begynner du steike lakseterningen med nskelig krydder p.

Nr laksen er ferdigsteikt hell over flten og tilsett brokkolien. La flten f et lite oppkok. Nr brokkolien er s mr som du vil ha den drysser du over cherrytomatene og serverer rett fra panna. Topp retten med parmesan p fatet om nskelig.

Kan det bli lettare?! :-D

Stine.

26.01.2016

Inspirasjon til prinsesserommet

11:42 i Babyrommet

Eg gleder meg til eg kan begynne innrede rommet til prinsessa, det skal bli kjekt! Fr den tid komme skal bde vegger og gulv malast der inne og den jobben overlater eg til Ronnie. Mange meiner at man kan male nr man er gravid og andre ikkje. Vi tar ingen sjangser no.

Inntil vidare kan eg kose meg med planleggingen og kikke etter inspirasjon.

Det finnes jo s mange fine barnerom der ute. Nedenfor har eg lagt ved bilder av noen.

verste bildene: @lindevegen Nederst til venstre: @barnerom Nederst til hgre: usikker

Ei slik krone kjpte eg nr eg var gravid med Sebastian. Den skal lillesster f overta p sitt rom. M bare spraymale den frst.

verst til venstre: @chrekverst til hgre: usikker Nederst til venstre: @barnerom (@frkceciliestrand) Nederst til hgre: @frulehing

Fargekombinasjonene p rommet til prinsessa blir mest sannsynlig grtt, rosa og gult+kvit, men kvit fler eg er ein selvflge. No er det bare begynne spare s eg kan kjpe inn litt av det "undvendige" ;-)

Sofie sitt rom er desverre det minste i huset, men satse p eg klare lage noen smarte lsninger der inne likevel.

Har du noen tips s kom gjerne med di!

Stine.

25.01.2016

Stille etter "stormen"

12:56 i Hverdagen

Ny uke, nye muligheter.... No er det gtt noen dager siden Nrk fronta saken vr i media igjen og eg delte det her p bloggen. Tilbakemeldingene har vrt svrt positive og folk syns tydeligvis deter riktig av oss g videre med saken, og ikkje minst viktig! (bde for oss og di som kommer etter). Om det vil vre til nytte det veit vi ikkje enn, i flge fylkesmannen vil saken kunne ta bortimot 5 mnd sjekke opp i. Det kan bli 5 lange mnd, men vi har heldigvis andre ting bedrive tida med og om bare 4 mnd kommer jo lille Sofie til verden! Om fylkesmannen velger bare legge saken til side og konkludere med at vi fikk den hjelpa vi hadde krav p blir neste ml ske svar andre plasser. Di siste dagane kjenner eg at sprsmla har komt p lang rekke til meg, det ermasse som svirrer rundt i hodet mitt.Eg tenker kanskje det ville vrt godt ta kontakt med det helsepersonellet som var p jobb og tilstede nr Sebastian blei fdt. Kanskje det kan ligge noen svar eller teorier der.

Ellers har det vrt ei fin helg. Eg elsker nr heile familien er samla sammen heima og har fri. Det begynner bli litt kjedelig trkke rundt i huset aleinahver dag. Hper p mildere og finare vr snart s det gr ann vre litt meir ute.Kan ikkje bare rydde hus og vaske klr uka etter uka ;) Prosjektene framover er mange, men det er mange eg ikkje kan bidra s masse p ogs(no tar vi alle forhndsregler nr det gjelder bring, maling osv), men eg satser p vi blir ferdig til mai. Kanskje det blir litt oppussingsinnlegg heretter hvert :D Litt barnerominspirasjon skal det vertfall bli!



M dokke ha ei fin uke alle sammen!!

Stine.

21.01.2016

Media som stttespiller

Kem hadde trodd at media kunne vre ein s god stttespiller?! Etter at Sebastian dde har vi sttt igjen med mange ubesvarte sprsml og di f sprsmla som er blitt besvart er blitt besvart av folk vi ikkje aner kem er og kor di faktisk passer inn i bildet i saken vr. Nrk har vrt p banen ei god stund og imorgen tidlig skal di belyse saken vr igjen, d p radio og p tv seinare p ettermiddagen. Detta fordi vi har valgt g videre med saken vr og "ske" svar p andre plan. Saken vr er for yeblikket inne til behandling hos fylkesmannen og eg hper virkelig at saken vil f ein grundig gjennomgang. Ikkje bare for vr del men for andre som evt mtte havne i samme situasjon ein gang.

Det er hardt miste et barn og eg unner absoutt ingen g gjennom det samme som vi har gjort di siste 7 mnedane. Om det mtte skje er det utrolig viktig at man kan se tilbake p at det ikkje var noe som kunne vrt gjort annerledes og at man har ftt god hjelp til hndtere situasjonen etterp.

I vrt tilfelle sitter eg igjen med di motsatte flelsane; kunne noe vrt gjort annerledes og koffor var det ingen som fortalte meg ssen eg skulle hndtere det etterp?!

(Bildene er hente og lnt fra nrk sine sider)

Du kan lese nettsaken her

Du kan ogs hre radiosendinga p NRK.

Nrk er di som har "turt" stille disse kritiske sprsmla ilag med oss, og mange vil kanskje tenke at di er ute etter lage ein sak og historie, men det er absolutt ikkje den flelsen eg sitter igjen med! Alt som er blitt sagt og gjort har vrt med vr/min godkjennelse og det str eg for. Ka reaksjonen blir og om vi fr noen nye svar vil tida vise. Eg krysser alt eg har for at det skal g vr vei, for meir fr eg desverre ikkje gjort for snnen vr!

Stine.

21.01.2016

En prinsesse verdig

17:22 i Baby

Herregud s morro det er handle jenteklr! Er mye lettare g amok p jenteavdelingen enn gutteavdelingen syns eg... Til lommeboka sin store fortvilelse ;) No har eg jo handla ei stund p gutteavdelingen, s man blir kanskje litt meir kritisk i handlinga etterhvert.

Dissa klra fra memini gleder eg meg til ta i bruk <3 s nydelig!

HM har ogs masse fint, men her klare eg begrense det litt meir. Fler ikkje at alt er like god kvalitet.

Hrbnd fra ebay. Prinsessa har allerede mange hrbnd og klyper<3

M di neste mnedane g kjapt! Inntil videre fr eg bare kose meg med planleggingen og oppussingen av barnerom, og ikkje minst nyte den siste tida fr termin ilag med Sander (og Ronnie).

Stine.

Les mer i arkivet Mai 2018 Januar 2018 Oktober 2017
Stine Opedal

Stine Opedal

27, Odda

Jente p 27 r fra Odda. Bor i Tyssedal (10min unna) ilag med verdens beste kjreste og vre herlige unager; Sander Nathaniel (23.05.13) og Sofie Mari (20.05.16). Vi har ogs ein himmelskatt, Sebastian (23.05.15). Er utdanna frisr, men er for yeblikket heimevrende husmor. Interessert i mote og interir. Liker vre i bevegelse og sosialisere meg p fritida. Bloggen vil inneholde alt fra min hverdag til ting som interesserer meg. Kontakt: stineberg22@gmail.com Instagram: stiine22













Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker