Stine Opedal - my life!
08.09.2016

Et avslutta kapittel?

Det er lenge siden det har blitt publisert noe her på bloggen, men det er det mange grunner til. Men for di som har følgt litt med på ka som har skjedd i livet vårt med tanke på at vi mista Sebastian så føler eg det er rett å dele konklusjonen til fylkesmannen og mitt ka eg føler rundt det. Deler derfor innlegget eg har lagt ut på min Facebook profil då eg ikkje har åpen profil der.

Ein sak er avslutta for fylkesmannen og sjukehuset, men for noen så innebærer det så mye meir enn at det bare er ein sak.

Det forandra heile vårt liv og ingenting vil noensinne bli det samme igjen. Det har lært meg utrolig mye på godt og vondt, men eg skulle absolutt ønske ting hadde sett litt annerledes ut. Ein av di positive tinga som har komt ut av situasjonen (forstå meg rett!) er at vi må være takknemlig for den fantastiske jento som kom inn i livet vårt 12 mnd etter at heile verden raste rundt oss. Ho er hjerteplasteret mitt og eg kunne ikkje sett for meg et liv uten ho. Likevel må vi lære oss å leve med at vi har ein sønn for lite her på jorda.

Eg håper virkelig at sjukehuset leser heile avgjørelsen grundig og ikkje bare "juble" over at fylkesmannen konkludere med at di har handla medisinsk og faglig forsvarlig i høve til krava i spesialisthelsettenesteloven paragraf 2-2. For brevet sier så mye meir i mine auger.

Setninger som;

-Det at symfyse-fundusmålet flata av, kombinert med mors opplysninger og uro, gav likevel god grunn til tettare oppfølging, blandt anna ei snarlig ultralydundersøking.

-Ut frå mors uro og sf-målingene ville det òg etter vår vurdering, vere ein fordel om at det blei gjennomført ultralydundersøking litt raskare enn fire dagar.

-Fylkesmannen vurdering er at det var klar indikasjon for ein snarlig ultralydundersøking.

(Se bilde under for utklipp fra avgjørelsen!!)

Dette er ikkje ein seier for noen, men ein "advarsel" om at sjukehuset også bør tenke litt utenfor det medisinske og faglige, lytte meir til pasient og mor. Eg håper di har lært noe av saken vår og at det aldri ALDRI vil skje igjen!!!

Eg sitter igjen med ein følelse av at noen har stjelt noe fra meg, stjelt muligheten for noe som skulle bli det besta i livet.... Ein følelse eg må lære å leve med resten av livet.

Meir enn dette klarer eg vel ikkje si no. Man blir plutselig litt tom i kroppen og tom for ord.

Stine.

19.02.2016

Zara

Noen godbiter fra zara har vi på ønskelista til vetlo også. Denna butikken har så masse fint til både liten og stor. Når man er gravid så er det nesten bare barneklær og barneutstyr som står på shoppinglista. Klær til meg sjøl er absolutt ikkje så viktig no, for med denna kroppen kommer eg ikkje i så masse uansett ;)

Må nok legga inn ein bestilling her etter hvert. Har kjøpt overraskende lite jenteklær til vetlo.

Ka er dine favorittbutikker på barneklær?

Stine.

17.02.2016

Dødfødsler kan unngås!

Den siste tida føler eg at det har vært veldig mye fokus på dødfødsler, og bra er jo igrunn det. Det er virkelig på tida at man ikkje dysser det ned men får det fram i lyset. Mangen av dødfødslene kunne nok vært unngått om man hadde fått forska meir på kem som var i risikogruppene og om jordmødrene kanskje var litt meir ydmyke, hørte på den gravide skne føleser. Noen ganger kan det kanskje lønne seg. Selvfølgelig ikkje alltid, menner bedre å sjekke ein gang for mye enn ein gang for lite!

Når vi var på sjukehuset i Haugesund under fødselen med Sebastian fikk vi spørsmål om vi ville obdusere han eller ikkje. Vi hadde jo aldri vært i ein slik situasjon før så vi valgte å snakke med han som evt skulle gjøre det før vi bestemte oss. Denne mannen anbefalte oss å ikkje obdusere gutten vår fordi han meinte han mest sannsynlig hadde vært død i for mange timer i magen og at organene då hadde gått tapt. Om eg skulle valgt om igjen hadde eg aldri hørt på denna mannen. Om vi hadde valgt å obdusere Sebastian hadde vi vertfall prøvd (og kanskje vi hadde vært "heldige") og viss ikkje hadde vi jo vært lika langt som no: Ingen svar på koffor han døde.

Når eg har snakka med fleire som har vært i samme situasjon og folk som jobber for meir forskning for å finne ut koffor barn dør i magen har di fleste reagert på at vi blei råda til å droppe obduksjon.

Når eg ser tilbake på heile situasjonen, både før og etter Sebastian døde føler eg at vi har blitt totalt svikta! :(

Stine.

11.02.2016

Oppskrift: Spinatsuppe med tilbehør

11:20 i Mat

Skulle komt med ny oppskrift i går, men glemte det rett og slett. Så då kommer den i dag. Spinatsuppe hadde vi til middag forrige uke. Så får vi se ka oppskrift som kommer neste uke.

 

Ingredienser:

1 stk løk

1 ss olivenolje

300 g frossen spinat

8 dl vann

2 stk grønnsakbuljong (terning)

50 g finhakka purre

1 dl crème fraiche

Salt og pepper etter smak

Tilbehør: Sopp og bacon

 

Framgangsmåte:

Ha hakka løk og tint spinat i ei gryte med olje. La det frese i noen minutter.

Ta vann, buljong og purre i ei anna panne og la dette koke i 5 min.

Etter at alt er varma tilsetter du alle ingrediensene i gryta med vatn og kjører gjennom med ein stavmikser/hurtigmikser for å få ei fin og jevn suppe.

Smak til med salt og pepper(evt di krydrene du ønsker).

 Om du klare å multitaske kutter du sopp og bacon og freser det i ei steikepanne samtidig som du holder på med suppa. La baconet bli sprøtt og soppen godt steikt.

Server med brød og vola: deilig suppe med tilbehør :D

Vi hadde heimelaga brød til og det var utrolig godt. Denne suppa funker både som forrett og hovedrett. Kan servere forskjellig tilbehør til.

Stine.

07.02.2016

Polo Ralph Lauren

15:03 i Baby

I går kveld snødde det og idag regner det. Har lite motivasjon for å bevege meg ut no for å si det sånn, så no sitter eg å surfer på fine barneklær mens guttane baker fastelavensboller.

Formen min har vært svært laber di siste dagane pga forkjølelse og generell tetthet i nesa. Er drittlei kan du si. Er eg "heldig" må eg vel gå sånn til termin tenker eg. Då er det greit med ting som kan "trøste" et lite øyeklikk.

Zalando er ein av mine favoritter blandt nettbutikker. Her kan man handla til heile familien og her har eg også funne noen fine plagg som er på ønskelista til mini i magen.

Alle klæra er fra polo ralph lauren og skoa er fra converse. Alle babyer må ha et par converse og Sofie har allerede fått arva storebror Sander sine blå, men er veldig lenge til ho kan bruke di siden det er sko og ikkje slike stoff som på bildet.

Gleder meg til boller og kos seinare. Ingen boller er bedre enn oppskrifta som Ronnie bruker!

Ha ein fin fastelavensøndag alle sammen!

Stine.

06.02.2016

Utstyrguide til den lille

12:26 i Baby

Fordi om vi har ein "liten" fra før og hadde samla opp ein del til Sebastian så er det faktisk ein del vi mangler til lille Sofie sin ankomst. Masse vi hadde til Sander var kjøpt brukt, så bilsete og diverse solgte vi før det blei for "gammalt". Etter man har vært gjennom det å mista et barn så blir man plutselig veldig overbeskyttende og setter sikkerhet endå høgare enn før også.

Siden det er ei jenta denna gang så må ho nesten få litt meir jenteting også og ikkje bare arve etter brødrene sine.

Di viktigaste tingen Sofie trenger er nok bilsete (recaro privia), stellebord (til badekar), bæresele (ergobaby, men usikker på ka modell vi vil ha?) og stelleveske (emmaljunga)

Så må vi ha kommode (ikea, billig og bra), muligens vognpose til vinteren (risarosa) og babynest (lilleverden).

Dyrt vil det vel bli uansett, så blir nok kjøpt ein del brukt denna gang også. Har du noe av det over for salg og bor i hordaland så ta gjerne kontakt :)

Men alt i alt er det viktigaste at Sofie kommer frisk og rask til verden, og at vi kan ta ho med oss heim

Stine.

05.02.2016

Karneval

10:24 i Hverdagen

Så var det "plutselig" tid for karnevall i barnehagen igjen. Dette gikk oss litt hus forbi i år så vi måtte bare gjøre det beste ut av det, og ka er bedre enn Kaptein Sabeltann då?! Detta har vi jo utstyr til heima. Sander slo et lite hull i hodet sitt på onsdag så då var vi opptatt med å være hos legen og pleie han heima, torsdag holdt vi han heima og plutselig var det fredag og karnevall. Takk og pris for at vi får påminnelse på telefonen vår sier eg! ;)

Gutten min blei no vertfall veldig fin og det virka som det var ok å være Sabeltann i dag. Litt protestering blei det når far skulle male han i ansiktet, tror det kiler litt. Men ellers gikk det bra! Regner med di koser seg masse. Blir spennande når jento kommer og ho er stor nok for karneval. Om mor får bestemme så blir det vel ei prinsessejente, men man veit aldri. Di må få være det di vil!

Fine sjørøveren min <3 Han hadde et ønske om å være pinky i dag, så mor og far må vel setta seg ned å lage et kostyme til han!

Stine.

 

03.02.2016

Se min kjole

Denna kjolen har eg ønska meg i ein heil evighet føler eg, og endelig blei den min. Kunne ikkje motstå den når den endelig var på salg. At den passer til meg, det er ein anna sak, for magen bare vokser og vokser. Satser på at eg kommer raskt i den etter fødsel og kan bruke den masse i sommer, for den er bare så lekker i mine auger. I Ronnie sine auger så kaller han slike kjoler for "grannykjoler" men det tar eg meg absolutt ikkje nær av ;)



Kjolen kan kjøpes på salg her

Synes Ganni har utrolig masse fint. Noe er litt for "sprekt" for meg, men eg finner som regel masse til ønskelista.

Gleder meg til den faktisk passer og håper eg er like fornøyd med den då! :D

Stine.

03.02.2016

Oppskrift: Rød fiskesuppe

10:59 i Mat

Ingredienser:

1 løk

3 fedd kvitløk

1 purreløk (vi brukte vårløk denna gang)

2-3 gulrøtter

1 pastinak

Olje

2 Grønnsaksbuljongterninger

1 liter vatn

1 boks hakka tomater

Framgangsmåte:

Finhakk løk, kvitkøk og purreløk og steik det i litt olje til den blir blank. Tilsett så gulrot og pastinakk i terninger. La det surre i panna i 5 min. Tilsett hakka tomater, buljong og vatn. Smak til med salt og pepper underveis. Kok opp og la det småkoke i 15 min. Dra panna vekk og tilsett fisken. La den trekke i 5 min( til den er ferdig).

Pass på å ikkje bruk for masse olje når du varmer all løken, det vil då legge seg som et lag oppå suppa etterpå.

Smakte utrolig godt med heimelaga rista brød til!

Neste uka kommer det oppskrift på spinatsuppa med tilbehør. Det kan virkelig anbefales det også!

Stine.

28.01.2016

10 ting du ikkje bør si

Å miste et barn føler eg er ein av di verste tinga noen kan oppleve. Ikkje bare fordi eg har opplevd det sjøl, men når eg prøver å tenke over noe som kan være verre skal eg ærlig innrømme at eg ikkje kommer på så veldig mye. Selvfølgelig, mange kan ha det fælt og vondt men i denne saken velger eg faktisk å være litt "egoistisk" på vegne av alle som har mista barna sine i årene opp gjennom.

Men åssen skal di som er rundt noen som mister barn/barna sine igrunn takle det i forhold til foreldrene som har mista? Det er et ganske vanskelig spørsmål om man faktisk ikkje har vært i situasjonen før. Det merka eg vel ganske tidlig sjøl også. Når vi mista Sebastian var ein av di første tinga eg gjorde å kjøpe bøker om dette temaet. Lese andre sine historier, få tips og veiledning til et ok liv vidare. Her kan eg anbefale to bøker som eg har lest og det er: Det bor et barn i mitt hjerte, og små føtter setter dype spor.

 

 

Å lese disse bøkene er noe eg er veldig glad for at eg gjorde for hadde eg ikkje gjort det hadde eg nok ikkje vært så "forståelsesfull" mot folk som tråkka i salaten med ting di sa, ikkje sa og gjorde. Så kom eg over ein artikkel på klikk der overskrifta var: 10 ting du aldri må si til en mor som har mistet et barn (du kan lese den her) og fant ut at eg ville skrive noe lignende her på bloggen. Eg er enig i masse av det som blir skreve i artikkelen, men tenkte å legge det fram slik eg tenker og føler om saken også.

 

Utklipp fra klikk.no tilført mine forklaringer:

Utklipp fra klikk.no er skrevet med slike bokstaver og mine med vanlige bokstaver, men det tenker eg at du hadde merka kjapt ;)

10 ting du aldri må si eller gjøre

Jeg håper at jeg ikke tråkker på noen med disse ordene; hvis noen har sagt noe på listen til meg, eller hvis andre som selv har mistet noen føler det annerledes. Jeg er ikke sur på dere, jeg skjønner dere bare vil godt hvis dere har sagt noe av det følgende. Men med mindre du har mistet et barn selv, vet du ikke hva som er riktig eller galt å si, og det forstår jeg. Derfor vil jeg hjelpe dere på vei.

-Her må eg jo bare hive meg på at det absolutt ikkje er meiningen å tråkke noen på tærne. Eg er absolutt ikkje sur eller langsint for noe som evt skulle ha blitt sagt eller gjort ;) Heldigvis har di fleste tatt det ganske bra og vært støttende, så tusen takk for det <3

 Eg vil nok ikkje være 100% enig i alt som har blitt skreve av klikk, men det vil jo komme fram i min forklaring under.

1. Jeg forstår hvordan du har det

Nei, det gjør du ikke. Å miste et barn er ikke det samme som å miste en tante, en bestefar, en mamma. Å miste et barn er naturstridig. Så med mindre du har mistet et barn selv, forstår du ikke. Og da har du selvfølgelig lov å si setningen over, for det er godt å ha folk rundt seg som faktisk forstår. Men hvis du ikke har mistet et barn selv, ikke si at du forstår, ikke tro at du forstår, og ikke prøv å forstå. Det vil du ? hvis du har flaks ? aldri gjøre.

-Eg har heldigvis ikkje opplevd å miste så mange i familien min ennå, så blir litt vanskelig for meg å "sammenligne". Eg mista ei bestemor når eg var yngre, ellers har eg igrunn vært heldig om eg kan si det sånn. Men eg tror og meiner det absolutt  er stor forskjell i å miste ein voksen person i familien til å miste sitt eget barn!

2. Du kan heldigvis få flere barn

Jeg kan få flere barn, men jeg får aldri sønnen min tilbake. Uansett hvor mange barn jeg får senere i livet vil jeg alltid ha et barn for lite. Tenk om du hadde mistet moren din og jeg svarte at du bare kunne få noen til å adoptere deg? Et menneske kan ikke erstattes med et annet. Tenk også på at det kan hende den som har mistet barnet faktisk ikke alltid kan få flere barn, og du sitter og strør salt på såret.

-Detta er rett og slett ein grusom ting å si, meir har eg igrunn ikkje å si om denna saken! Dette var det faktisk ein lege som sa til meg: Du er ung og har god tid. Fleire unger kommer! Sebastian kommer jo aldri tilbake...og eg skjønner at mange kanskje syns det er vanskelig å forestille seg kor mye forhold man kan få til ein unge inni magen, men det bør du skjønne om du har vært gravid sjøl.

3. Jeg hadde aldri taklet å miste et barn

Det trodde jeg også. Du vet ikke hvor sterk du er, før du ikke har noe valg. Når du sier dette, føler jeg at du tror du er gladere i dine barn en jeg er i mine. Gutten min var høyt elsket, og før han døde kunne jeg ikke engang tenkt meg et liv uten han. Men jeg har ikke noe valg. Og det hadde ikke du heller hatt.

-Denne setningen er kanskje meint som et merkelig kompliment på at du er sterk, sterkere enn andre. Men det er absolutt ikkje noe man velger å takle. Enten må man lære seg å leve med det ellers kan man jo bare gi opp. Eg har fått mange komplimenter på at eg er så sterk, og det er godt å høre, det er det absolutt! Men om eg av og til kunne velge å "slippe taket" og bli tatt imot i fallet av noen som var "sterkare" hadde det vært fint.

4. Det er en mening med alt

Synes du det virkelig gir mening at et helt friskt, ønsket og elsket barn dør uten forvarsel og uten grunn? Ser du en mening i sørgende foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, et sjokkert lokalsamfunn, en knust familie, og ei storesøster som må bære med seg for resten av sitt liv at lillebroren hennes ikke finnes? Vel, vet du hva? Det synes jeg er helt meningsløst.

-Nei, det er absolutt ingen meining med at et lite barn skal dø!! Eg husker tilbake til begravelsen når presten sa: Det er ein meining med alt og hos Gud er det plass til alle ++. Etter Sebastian døde har eg nesten blitt mindre troende enn eg var før det skjedde. Så du spør kanskje deg sjøl no koffor vi valgte begravelse!? Men kor meiningsløst hadde det ikkje blitt om vi ikkje kunne gå til ein gravstein å stelle for han når han ikkje er her med oss. Noe måtte/må vi jo gjøre for den lille gutten vår <3 Det er ikkje anna enn meiningsløst!

5. Du takler det veldig fint, du har jo nesten gått videre allerede

Nei, jeg takler det ikke fint. Og nei, jeg vil aldri gå videre. Det eneste andre kan se er det som skjer utenpå meg. Selv om jeg ikke gråter hver gang du ser meg i matbutikken betyr ikke det at jeg ikke fortsatt er fullstendig lammet av sorg. Du ser ikke nettene mine. Du ser ikke morgenene der jeg ikke orker tanken på å stå opp. Sorgen vil aldri gå over, den vil bare endre form. Jeg savner gutten min, og ingenting gir mening.

-Her er eg enig i alt som blir sagt! Og om noen sier at; du har jo nesten gått videre allerede så sier det ganske mye om personen som faktisk sier det!

6. Du har jo en datter/sønn

Denne kommer veldig an på hvilken setting du sier det i, for jeg ser at Debora er det som holder meg oppe. Og jeg er evig takknemlig for at jeg er mammaen hennes. Men jeg har fortsatt ikke sønnen min og de er begge helt unike, og jeg ville ha dem begge to.

-Hadde det ikkje vært for Sander så aner eg ikkje åssen eg ville hatt det no. Ikkje så "bra" som eg har det no vertfall. Men Sander minner meg også om ka vi skulle hatt. Sebastian var så lik på storebroren sin<3 Så eg ville jo selvfølgelig hatt di begge her! Men om Sander ikkje hadde vært her, ville nok sorgen kanskje vært ende større og tyngre å bære på.

7. Går det bedre nå?

Nei, det går ikke bedre, det går aldri bedre. Sorgen er alltid like stor, den endrer bare form. Den er levbar, men ikke bedre. Slutt å spør om hvordan jeg har det eller om det går bra. Du vet svaret selv når du tenker deg om.

-Eg syns det er bra at folk spør åssen eg har det, det viser at di bryr seg. Men om det går bedre er kanskje ein litt kronglete måte å spør på!? ;) Kansklje heller spør om åssen man har det i dag eller no.

8. Kondolerer

For en ufattelig tomt og fremmed ord. Hvis du mener at du synes det er helt jævlig at vi måtte oppleve dette, så si det. Hvis du tenker på oss, så si det. Hvis du får vondt i magen når du hører at sønnen min er borte, så si det. Men spar meg høflighetsfrasene.

-Ordet kondolerer viser nok bare at personen som sier det ikkje aner ka han skal si, så kanskje bedre å si det enn ingenting i mine auger.  

9. Lå han på magen? Brukte han pute?

Eller liknende spørsmål som tilsier at du tror at vi gjorde noe galt.

Nei, han lå ikke på magen, og nei han brukte ikke pute. Gutten var nesten 8 måneder gammel, og snudde seg slik han ville. Noen ganger snudde han seg på magen når han sov. Det hadde han ikke gjort denne natten. At han døde var ikke noens feil, men om han så hadde ligget på magen, er du sikker på at du vil gjøre børen til foreldrene enda verre ved å dele ut skyld?

-I mitt tilfelle så blir det vel meir at folk spekulere i koffor Sebastian døde og stiller meg spørsmål ang det. Noen spørsmål har vært heilt talentløse, det skal eg ærlig innrømme. Så noen ganger har jo hjernen min slutta å funke å bare stått på error å skreke: Det var din feil, Stine!! Noen ting holder man bare rett og slett for seg sjøl. Vi veit ikkje koffor Sebastian døde, men det var vertfall ikkje noe eg fysisk gjorde galt! Folk med rusproblemer får "friske" barn, folk som er altfor aktive 24/7 får friske barn, folk som ikkje burde få barn får barn så å hinte om det var noe eg kunne gjort annerledes blir for dumt. Dokke skjønne ka eg meine!!

10. Å ikke si noe i det hele tatt

Jeg forstår at du er redd for å snakke om Loke Alexander, men vi blir ikke lei oss fordi du nevner navnet hans. Vi blir glade for at du også tenker på ham og nevner han i settinger der det er naturlig, eller deler minner om han. Du trenger ikke være redd for at vi skal tenke på ham når du nevner Loke Alexander, for vi tenker på ham hele tiden uansett. Han var sønnen vår, og vi glemmer han aldri.

-Dette er vel kanskje ein av verstingane, men også den "feilen" folk rundt deg begår mest, og som kan såre mest. Eg meiner ikkje at man skal snakke om det heile tida, men Sebastian vil jo alltid være ein del av meg og oss. Han er mitt andre barn og sønn, og vi skal aldri glemme han. Når lillesøster blir født skal ho etter hvert få vite at ho har 3 brødre, ikkje 2. Det er ein naturlig del av hverdagen til oss alle. Så når folk nesten later som det aldri har skjedd, ikkje sier noe eller oppfører seg som om han aldri har eksistert så er det sårende, for oss har han eksistert <3

 

Blei kanskje litt "strengt" for noen, men slik er det faktisk. Håper noen blei litt klokere og skjønne litt meir åssen vi som har mistet et barn faktisk har det etterpå. Noen dager er bedre og verre enn andre, og sånn er det bare. Om eg ler og smiler vil ikkje det si at eg har det bra, at eg har glemt alt det fæle eg har vært gjennom. For det vil eg aldri glemme, ALDRI! Og det har eg ikkje lyst å glemme heller... Eg ville aldri vært foruten Sebastian, for bare ved å bli til i magen har han gidd meg så utrolig masse, og når han døde lærte han meg mange ting som eg skal ta med meg vidare i livet. Om det var ein meining med det; Kanskje, kanskje ikkje, opp til hver enkelt å bedømme.... men ingen god nok meining for min del vertfall!!

Ta vare på di rundt deg, uansett situasjon <3

Stine.

27.01.2016

Oppskrift: Pasta, laks og friske grønnsaker

17:49 i Mat

Ein av middagabe våre forrige uke; Så lett og så godt! <3 Detta her må være noe av det enkleste eg har lagd på ei stund.

Ingredienser:

•pasta (gjerne fullkorn siden pasta så og si bare er luft i mine auger)

•laks i terninger (uten skinn og bein)

•brokkoli

•fløte (vi bruker til tider laktosefri)

•cherrytomater

•parmesan

•krydder etter eget ønske

Server gjerne med kvitløksbrød eller det brødet du måtte ønske.

Framgangsmåte:

Start med å koke opp vatn til pastaen og la den trekke til den er ferdig kokt. Samtidig begynner du å steike lakseterningen med ønskelig krydder på.

Når laksen er ferdigsteikt hell over fløten og tilsett brokkolien. La fløten få et lite oppkok. Når brokkolien er så mør som du vil ha den drysser du over cherrytomatene og serverer rett fra panna. Topp retten med parmesan på fatet om ønskelig.

Kan det bli lettare?! :-D

Stine.

26.01.2016

Inspirasjon til prinsesserommet

11:42 i Babyrommet

Eg gleder meg til eg kan begynne å innrede rommet til prinsessa, det skal bli kjekt! Før den tid komme skal både vegger og gulv malast der inne og den jobben overlater eg til Ronnie. Mange meiner at man kan male når man er gravid og andre ikkje. Vi tar ingen sjangser no.

Inntil vidare kan eg kose meg med planleggingen og kikke etter inspirasjon.

Det finnes jo så mange fine barnerom der ute. Nedenfor har eg lagt ved bilder av noen.

Øverste bildene: @lindevegen Nederst til venstre: @barnerom Nederst til høgre: usikker

Ei slik krone kjøpte eg når eg var gravid med Sebastian. Den skal lillesøster få overta på sitt rom. Må bare spraymale den først.

Øverst til venstre: @chrek Øverst til høgre: usikker Nederst til venstre: @barnerom (@frkceciliestrand) Nederst til høgre: @frulehing

Fargekombinasjonene på rommet til prinsessa blir mest sannsynlig grått, rosa og gult+kvit, men kvit føler eg er ein selvfølge. No er det bare begynne å spare så eg kan kjøpe inn litt av det "unødvendige" ;-)

Sofie sitt rom er desverre det minste i huset, men satse på eg klare lage noen smarte løsninger der inne likevel.

Har du noen tips så kom gjerne med di!

Stine.

25.01.2016

Stille etter "stormen"

12:56 i Hverdagen

Ny uke, nye muligheter.... No er det gått noen dager siden Nrk fronta saken vår i media igjen og eg delte det her på bloggen. Tilbakemeldingene har vært svært positive og folk syns tydeligvis det er riktig av oss å gå videre med saken, og ikkje minst viktig! (både for oss og di som kommer etter). Om det vil være til nytte det veit vi ikkje ennå, i følge fylkesmannen vil saken kunne ta bortimot 5 mnd å sjekke opp i. Det kan bli 5 lange mnd, men vi har heldigvis andre ting å bedrive tida med og om bare 4 mnd kommer jo lille Sofie til verden! Om fylkesmannen velger å bare legge saken til side og konkludere med at vi fikk den hjelpa vi hadde krav på blir neste mål å søke svar andre plasser. Di siste dagane kjenner eg at spørsmåla har komt på lang rekke til meg, det er masse som svirrer rundt i hodet mitt. Eg tenker kanskje det ville vært godt å ta kontakt med det helsepersonellet som var på jobb og tilstede når Sebastian blei født. Kanskje det kan ligge noen svar eller teorier der.

Ellers har det vært ei fin helg. Eg elsker når heile familien er samla sammen heima og har fri. Det begynner å bli litt kjedelig å tråkke rundt i huset aleina hver dag. Håper på mildere og finare vær snart så det går ann å være litt meir ute.Kan ikkje bare rydde hus og vaske klær uka etter uka ;) Prosjektene framover er mange, men det er mange eg ikkje kan bidra så masse på også (no tar vi alle forhåndsregler når det gjelder bæring, maling osv), men eg satser på vi blir ferdig til mai. Kanskje det blir litt oppussingsinnlegg her etter hvert :D Litt barnerominspirasjon skal det vertfall bli!



Må dokke ha ei fin uke alle sammen!!

Stine.

21.01.2016

Media som støttespiller

Kem hadde trodd at media kunne være ein så god støttespiller?! Etter at Sebastian døde har vi stått igjen med mange ubesvarte spørsmål og di få spørsmåla som er blitt besvart er blitt besvart av folk vi ikkje aner kem er og kor di faktisk passer inn i bildet i saken vår. Nrk har vært på banen ei god stund og imorgen tidlig skal di belyse saken vår igjen, då på radio og på tv seinare på ettermiddagen. Detta fordi vi har valgt å gå videre med saken vår og "søke" svar på andre plan. Saken vår er for øyeblikket inne til behandling hos fylkesmannen og eg håper virkelig at saken vil få ein grundig gjennomgang. Ikkje bare for vår del men for andre som evt måtte havne i samme situasjon ein gang.

Det er hardt å miste et barn og eg unner absoutt ingen å gå gjennom det samme som vi har gjort di siste 7 månedane. Om det måtte skje er det utrolig viktig at man kan se tilbake på at det ikkje var noe som kunne vært gjort annerledes og at man har fått god hjelp til å håndtere situasjonen etterpå.

I vårt tilfelle sitter eg igjen med di motsatte følelsane; kunne noe vært gjort annerledes og koffor var det ingen som fortalte meg åssen eg skulle håndtere det etterpå?!

(Bildene er hente og lånt fra nrk sine sider)

Du kan lese nettsaken her

Du kan også høre radiosendinga på NRK.

Nrk er di som har "turt" å stille disse kritiske spørsmåla ilag med oss, og mange vil kanskje tenke at di er ute etter å lage ein sak og historie, men det er absolutt ikkje den følelsen eg sitter igjen med! Alt som er blitt sagt og gjort har vært med vår/min godkjennelse og det står eg for. Ka reaksjonen blir og om vi får noen nye svar vil tida vise. Eg krysser alt eg har for at det skal gå vår vei, for meir får eg desverre ikkje gjort for sønnen vår!

Stine.

21.01.2016

En prinsesse verdig

17:22 i Baby

Herregud så morro det er å handle jenteklær! Er mye lettare å gå amok på jenteavdelingen enn gutteavdelingen syns eg... Til lommeboka sin store fortvilelse ;) No har eg jo handla ei stund på gutteavdelingen, så man blir kanskje litt meir kritisk i handlinga etterhvert.

Dissa klæra fra memini gleder eg meg til å ta i bruk <3 så nydelig!

HM har også masse fint, men her klare eg å begrense det litt meir. Føler ikkje at alt er like god kvalitet.

Hårbånd fra ebay. Prinsessa har allerede mange hårbånd og klyper<3

Må di neste månedane gå kjapt! Inntil videre får eg bare kose meg med planleggingen og oppussingen av barnerom, og ikkje minst nyte den siste tida før termin ilag med Sander (og Ronnie).

Stine.

20.01.2016

Sander's nye leikekjøkken

14:56 i Prinseting

Då Sander (les eg/mamma) skulle skrive ønskelister til jul i år så var det faktisk ikkje så lett. Det er selvfølgelig masse man skulle ønske man hadde, men utrolig mye som absolutt ikkje var så viktig å bare ha lengre. Prøvde å være så fornuftig som mulig men følte også at mini ikkje bare kunne ønske seg klær, sko og praktiske ting. Leikekjøkkenet blei kanskje skreve på mest for mamsen sin del, men eg tror Sander liker det veldig godt også :D

Liker også veldig godt at alt er i tre. Treleiker er jo så fine! Det er det eg har kjøpt mest av til Sander opp gjennom.

Leikekjøkkenet fikk han til jul og er kjøpt på multitrend og det andre kjøkkenutstyret er fra jollyroom og minikids.

Kokkedrakta er også fra multitrend.

Stine.

18.01.2016

-Du gjør mamma så lykkelig

23:24 i Hverdagen

Etter alt som har skjedd i livet vårt det siste halve året har eg også fått et heilt nytt syn på mange ting. Ting som kanskje føltes viktig før er mindre viktig no, og ting som man ikkje tenkte over var viktig før er plutselig blitt svært viktig.

Sander har alltid vært svært viktig og god å ha, men etter at Sebastian døde var det noe som skjedde i mammahjertet. Plutselig blir man redd for å miste di man er glad i, man må passe på heile tida og småting som man kanskje kjefta over og sa nei til før er ikkje alltid så viktige lengre. Man velger rett og slett sine kamper. Til tider føles det som om vi nyter hver dag som om det kunne vært den siste. Ikkje misforstå, vi sette absolutt ned foten og har regler også, men eg føler vi nyter hverdagen og ting på ein ny måte.

Hverdagen kan til tider være både fysisk og psykisk tung, men om lille Sander er i godt humør er det lett å hente fram litt ekstra energi. Om han ikkje har heilt dagen er eg utrolig heldig som har ein mann som alltid stiller opp og eg kan bare le litt av det å tenke at alle har ikkje alltid gode dager, sånn er det bare.

Idag var Sander super flink og gikk heilt heim fra barnehagen, uten å spør om eg kunne bære han :) Då skjønner eg at vi mest sannsynlig kommer til å få ein god ettermiddag sammen, og det fikk vi.

Sander brukte litt tid på å sovne ikveld og måtte ha selskap heilt til han gikk inn i drømmeland, idag var det heilt greit. Mannen i huset er vekkreist og eg skal straks finne senga.

Hodet og kroppen er sliten, men alt i alt så gjør det svært lite når ein liten gutt kan gjøre mammaen sin så lykkelig <3

Det er ikkje rart man er lykkelig når man har ein så herlig gutt i livet sitt hver dag

Aldri glem di små tinga i hverdagen!

Stine.

17.01.2016

Navnet på veslo i magen

08:58 i Graviditet

Navnet på jento har igrunn aldri vært noe hemmelig for di som kjenner meg godt og evt har huska ka som har blitt sagt opp gjennom. Når eg var yngre lagde eg meg ein tullete ide om at alle ungane mine skulle ha navn som starta på S. At Sander fikk det som navn er eg litt usikker på åssen vi kom fram til for når eg tenker tilbake er eg ganske sikker på at eg ville at gutten min skulle heite Stian når eg var yngre. Ettehvert så har det nok bare sklidd litt ut. Tror Sander og Sebastian fikk navna sine rett og slett fordi det er noen veldig fine navn, og selvfølgelig fordi di starte på S ;)

Når det gjelder jentenavn har eg aldri ombestemt meg. Oppkalling har igrunn vært et sterkt ønske fra mi side, men vi fant aldri noen guttenavn på S i familiane våre. Ettersom vi no venter ei lita jente så blei det litt lettare. Oldemor mi heita Ingrid Sofie så då blei valget ganske lett for oss(eg burde vel kanskje skrive meg, siden eg bestemte detta for fleire år siden:p). Jenta vår skal bli oppkalt etter tippoldemor si og dermed heite Sofie <3 Svigermor heiter også Solfrid, så forskjellane mellom Solfrid og Sofie er heller ikkje så stor. Jento vår skal selvfølgelig få et mellomnavn også slik som to av brødrene har, men det vil vi holde hemmelig ei stund til vi er 100% sikre.

Grunnen til at Sebastian aldri fikk noe mellomnavn er fordi det ikkje var bestemt ka mellomnavnet skulle være når ting skjedde. Då blei det heilt unaturlig å bare gi han et navn til, så vi endte opp med det eina navnet som vi hadde snakka om, og det er vi veldig fornøyd med.

Har du noen tradisjoner på navn i din familie?

Stine.

16.01.2016

It's a girl!

11:58 i Graviditet

Vi måtte på 3(4 med den vi hadde før uke 12) ultralyder før vi fikk bekrefta kjønn på barnet i magen denna gang, og du kan si lykken var stor når eg fikk vite det var ei lita tulle inni der. Absolutt ikkje fordi eg ikkje ønska meg gutt, men eg har sett for meg at svangerskapet kanskje kunne bli litt lettare om det var noe heilt nytt. Det er vanskelig å omstille hodet etter alt som har skjedd og eg var veldig redd for at eg skulle føle at eg kom til å erstatte Sebastian om det var ein gutt i magen. Istedenfor sitter eg med ein følelse av litt dårlig samvittighet over å være gravid igjen, for om Sebastian hadde overlevd hadde det kanskje ikkje blitt fleire barn på oss. Men eg prøver å glede meg så godt som eg kan over det som skal skje framover, og eg må innrømme at det er ganske rart å gå i butikkane å se på jenteklær. Det er ingen tvil om at denna tullo vil bli ei skikkelig dolla og jente med stor J :D 

Det var på den ordinære ultralyden vi fikk vite at det var ei jente som befant seg inni magen, før det hadde vi fått beskjed fra den eine legen om at ho trodde det var gutt og fra den andre legen at han ikkje fant noe tut, altså guttens kjønnsorgan ;) Så sjangsane var 50/50, men innerst inne hadde eg ein god følelse på jenta. Rett etter ultralyden var det ikkje noe anna å gjøre enn å gå på shopping å få handla inn noe rosa til garderoben hennas.

Gleder meg til fortsettelsen på redebyggingen, men eg kjenner at eg ofte ikkje tillater meg sjøl å glede meg for masse i tilfelle noe skal gå galt :( Satser på at den følelsen ikkje sniker seg inn for ofte. 

Stine.
 

 

15.01.2016

Stillhet

No har det ikkje blitt skreve noe på denna bloggen siden september. Det blei bare heilt naturlig å skli inn i sitt eget lille skall ei lita stund. Finne ut av tankar og følelser etter alt som har skjedd. Det har vært ei utrolig tung tid, og noen dager er verre enn andre. Jula var den tida eg lenge grua meg til, og det hadde eg tydeligvis god grunn til. Slike dagar vil nok aldri bli det samma igjen, men eg har ennå troen på at det skal bli bedre etter hvert. Bare ein hyggelig julesang kunne få meg til å grine om eg var aleina. Når eg var mindre var eg alltid med familien opp på gravplassen for å legge ned krans på grava til besten på juleaften, men denne jula skulle eg opp for å legge ned krans på mitt eget barn si grav. Bare det å skrive det ned føles feil, så du kan bare prøve å forestille deg åssen det faktisk føltes å gjøre det. Livet skal tydeligvis ikkje alltid være så lett. Fram til no har vi også jobba med ein klage som vi skulle sende inn til fylkesmannen og det har jo ikkje hjelpt så masse på følelsane og tankane eg sitter med. No er klagen sendt, så no håper eg bare på det beste; at di vil gå grunndigere gjennom saken vår. Men eg frykter dessverre det verste, at di bare vil legge saken til sides å si at slike tilfeller bare skjer. Eg kommer nok ikkje til å slå meg til ro med det svaret, då vil eg ha ein god grunn og kanskje prøve å søke svar ein anna plass. Vondt å gå rundt med ein følelse om: Ka viss!?




Finaste julepynten vi hadde på treet i år <3

Men livet vårt er ikkje bare prega av den bunnløse sorgen lengre. Siden sist har vi blitt gravide igjen, og vi er utrolig takknemlige for at det gikk så fort som det gjorde. Detta er noe vi virkelig ønsker for oss, men det er likavel aldri noen som vil erstatte Sebastian. Han vil alltid ha ein spesiell plass i hjerta vårt! Eg vil ikkje påstå at svangerskapet har vært lett hittil, og eg tror igrunn ikkje det blir så mye bedre heller. Hver dag kommer det ein eller anna vond tanke, ein redsel for at det plutselig ikkje skal være noe liv inni magen lengre. Til tider syns eg det er rart at eg klare å glede meg så masse som eg gjør, men eg håper virkelig det bare er positivt. Ingen av di følelsane eg har i detta svangerskapet kan sammenlignes med di eg hadde når eg gikk gravid med Sebastian så detta bare må gå bra. 



Detta var ein liten oppsummering på ka som har skjedd på min front di siste månedane. Framover vil det kanskje bli litt oppdatering i ny og ne her på bloggen. Både i triste stunder, kjekke sammenkomster eller babyredeplanlegging :) Har også lenge sagt at det er et veldig ærlig innlegg om di to siste åra ang svangerskap og graviditet som vil bli publisert etterhvert, og skal prøve å få gjort det. 

Stine.

02.09.2015

Forever living

Wow, det gikk ikkje lang tid før eg registrerte meg som forhandler hos forever living!

Gleder meg virkelig til veien vidare. No først må eg lære litt meir om kvert produkt og teste di ut, og så får vi se kor langt eg tenke å ta det vidare. Er vertfall veldig fornøyd med produkta eg har testa hittil, og gleder meg til å teste fleire som eg har sett meg ut.

 

Om du lurer på noe ang noen av produkta, vil finne ut meir om forever, åssen oppnå prosenter osv så bare spør. Kan ikkje eg svare så kan nok to andre hyggelige damer eg "jobber" med hjelpe.

HER kan du også lese meir om forever living og sjekke ut produkta.

Stine.

#foreverliving#forever#aloevera#c9#fit1#fit2#foreverlivingprodukter#foreverlivingproducts

28.08.2015

Høstjakker og kveldens tips

22:46 i Prinseting

Då var endelig Sander sine høstjakker i boks og ho mor er veldig fornøyd! Er heilt forelska i jakkene fra Miniature men har fått opp augene for Wheat jakkene også. Fine begge to!

Disse jakkene er jo desverre ikkje av di billigaste, men det er der kveldens tips kommer inn i bildet. Begge dissa jakkene er kjøpt brukt på Facebook Finn-Kjøp og salg, miniature wheat ++. Du finner sida om du søker den opp.

Eg var veldig heldig med begge dissa to. Di ser ikkje brukt ut, stjerna og elgen henger på og på wheat jakka fikk eg t.o.m med ekstra knapper + selgarane var hyggelige. Og det beste av alt; begge kosta så og si halvparten av det di gjør i butikken.

Alt i alt to gode kjøp meiner eg ;)

Stine.

#barneklær#miniature#wheat#inspirasjon#klær#barn#garderobe#høst

26.08.2015

C9- Completed

Då var C9 over for denna gang og eg kan vel ikkje anna enn å si meg fornøyd så langt! :D Målet mitt er ikkje nådd, men eg er på god vei. No må eg bare klare å holde meg i ørene til vi hoppe over på Fit1 programmet fra forever living.

Fant plutselig ikkje bilde nr.3 med rett farge på treningsbhen :-P Typiske ting eg henger meg opp i... hehe

Alt i alt gikk eg ned 5.5 kg og totalt 25 cm over heile kroppen. 6 cm på mage/midje/hofte. Eg har holdt meg i bevegelse så og si gjennom alle dagane, men noen dager blei det meir trening enn andre. Kommer litt ann på ka man har overskudd og tid til.

Denne kuren er absolutt noe eg er fornøyd med og anbefaler :) Håper eg klare holde det vedlike og stå på vidare!

Stine.

#forever#foreverliving#c9#fit1#trening##kosthold#sjøldisiplin

24.08.2015

Termindag

Då var den siste dagen på alle milepælene i denna sorgproseessen komt: Termindagen...

Idag skulle eg vært trillande rund med ein stor og god baby i magen som alle hadde gleda seg til å se. Men istedenfor har vi fått ei grav å gå til. Den blir besøkt flittig av både oss og familie.

3 måneder er gått siden vi fikk den vonde beskjeden om at hjerta ditt var slutta å slå. 3 harde måneder med opp og nedturer er over, men resten av livet står for tur. Livet har virkelig forandra seg, men eg håpe og tror at vi kan komma styrka ut av det til slutt. Smerten og tomrommet vil aldri bli borte, men vi skal lære oss å leve med det på et vis, og ikkje minst lære oss å godta at vi aldri får vita ka som skjedde med deg :( Du vil alltid være her med oss, og vi skal snakke masse om deg.

Eg savne deg meir og meir for kver dag som går, så det er vanskelig å se framover på at ting faktisk skal bli bedre til slutt.

Eg ville aldri vært foruten deg, men alt hadde vært mye lettare om du hadde vært her ilag med oss. Uansett kor du er så er vi veldig glad i deg!

Eg håper det er meir mellom himmel og jord så eg får se deg igjen, Sebastian

- Mamma

23.08.2015

Forever living - C9

For 6 dager siden begynte eg endelig på kuren C9 fra forever living. Denna kuren er virkelig i vinden for tida, så no var det endelig min tur. Etter ein del nedturer den siste tida har det vært deilig å fokusere på noe anna. Veldig godt å bare tenke litt på seg sjøl og ka eg faktisk trenge.

Alle dissa tingene over er eg på god vei til å føle, og det er utrolig deilig!

No har eg 3 dager igjen, og eg skal gjør alt eg kan for å avslutte kuren med best mulige resultater. Det er absolutt langt utenfor min komfortsone å legge ut bilder av kroppen min (eller meg sjøl uten maskara for den del) men når man kan se god forskjell på bare 6 dager! så må eg! Dessuten er eg faktisk stolt over ka kroppen min har vært gjennom di siste åra, det er heilt utrolig åssen kroppen vår er bygd opp og alle er unike på sin måte.

Hittil har eg gått ned 5kg og 18cm til sammen, 4cm på mage/midje/hofte. Håper veien vidare er lika lys :)

Eg er klar for å teste ut fleire av forever living sine produkt.

Har du noen erfaring med C9 og forever living du vil dele med meg? Legg gjerne igjen ein kommentar, send meg ein mail eller lignande :)

Stine.

#foreverliving#forever#c9#fit1#fit2#sunnlivstil#kickstart#trening#kosthold

06.08.2015

Når man ikkje får sove

Off, det er så bale å bare ligge her i senga, prøve å sove. Det er andre natta no eg ikkje klare å falle i søvn, og det er så utrolig bale. Veit ikkje heilt ka eg tenker på heller, alt sammen kanskje?! Koffor, koffor, koffor? er vel det største, men kortaste spørsmålet som oppsummerer alle spørsmåla eg har.

Alt var så mye lettare for 2 måneder og 14 dager siden, før Sebastian blei født. No føler eg at eg ikkje heilt veit ka eg skal gjør, er det noen meining i noe av det eg gjør lengre?! Selvfølgelig er det jo det, men av og til ser alt så ufattelig mørkt ut.

Eg har skreve et laaangt innlegg om livet mitt det siste året, men når eg går gjennom det for å sjekke føler eg heile tida at noe ikkje stemmer, noe er feil. Så det blir nok ikkje publisert heilt ennå... men med tida, når det blir rett.

Stine.

29.07.2015

Når historien skal ut til folket

For ca 2 uker siden blei eg kontakta av ei hyggelig dama fra NRK Hordaland. Ho fortalte meg at ho hadde lest det triste som hadde skjedd oss på bloggen min og ville gjerne fortelle vår historie. Vi var veldig i tvil til å begynne med siden det er veldig personlig for oss, men bestemte oss etter hvert så vi fikk meir informasjon om å bli med. Vi har ikkje blitt med på detta for å "henge" ut noen, vise oss fram, komme med direkte kritikk eller lignande. Dette er nok et tema som er vanskelig å snakke om for mange, og kanskje vanskelig for andre som ikkje har vært i situasjonen å forstå. Men viss dette er noe som kan hjelpe andre som kommer etter oss og som kanskje havner i samme situasjon føler eg det er det minste eg kan gjøre no. Vi fikk også vite at  talla på dødfødte har stege di siste åra, så føler det er ein viktig sak å følge opp videre.  

NRK er også litt interessert i å finne ut av ka oppfølging som er vanlig i slike situasjonar, så har forstått det sånn at di vil jobbe med saken vidare di nærmaste dagane.

Sjøl så sitter vi igjen med mange spørsmål som vi ikkje har fått svar på, men eg håper det er noe som vil bli bedre for oss etter hvert. I begynnelsen av august skal vi tilbake til Haugesund og det gleder eg meg faktisk til. Misforstå meg rett, men å få svar på ting er det einaste som kan hjelpe oss vidare no, og jordmødrene på Haugesund sjukehus tok veldig godt vare på oss når vi var der. 

Min (ganske personlige) historie fra start til slutt kommer eg også til å dele på bloggen ein av di neste dagane når denna saken har roa seg. Der vil eg dele ein del følelser om det som har skjedd fram til no.  

Reportasjen  til NRK vil bli lagt ut på deiras nettsider i ettermiddag/kveld og deler av intervjuet vil bli sendt på vestlandsrevyen og på dagsrevyen. Kommer til å linke til det seinare.

Her kan du lese historien NRK har skreve:

http://www.nrk.no/hordaland/_-legen-sa-at-hjertet-hadde-sluttet-a-sla.-da-raste-verden-sammen.-1.12475612

Eg håper og tror vi har gjort det rette i denne situasjonen. 

Stine.

16.07.2015

Når stein blir ein vakker ting

Når vi kom heim fra ferie var det gravplassen som var den mest naturlige plassen for meg å besøke først. Godt var det etter 14 dager + på reisefot. Når vi skulle gå la vi merke til at gravsteinen vår var komt, og etter ein mail til begravelsesbyrået var steinen oppe dagen etter. Utrolig deilig og vondt på samme tid at den er komt opp. Ting blir meir og meir virkelig for kver dag som går.

Vi kunne ikkje vært meir fornøyd med valg av stein, og no mangler bare fuglane (pynt) og bedsteinane rundt. Vi tok med oss ein del steiner fra Rhodos, og di blanda med norske runde steiner blir perfekt.

Skulle ønske det var så mye meir enn ei fin grav eg kunne gi deg, Sebastian

Mamma savne deg meir og meir for kver dag som går

Stine.

25.06.2015

Den første måneden

Plutselig så har det gått 1 måned siden Sebastian forlot oss, så altfor tidlig i mamma's mage. Måneden kan igrunn ikkje beskrives med ord, det har vært som ein berg og dalbane. Det vil det nok fortsette å være ei stund framover også. For hver dag som går forbi begynner det å gå meir og meir opp for meg ka som faktisk har skjedd. Livet er blitt snudd på hodet, rett og slett.

Om 3 timer reiser vi på ferie til Rhodos og eg kjenner at det blir rart å være så langt borte fra grava, men tror vi har godt av å komma oss litt bort å være sammen

Kanskje det blir litt oppdatering fra ferien innimellom :)

Stine.

18.06.2015

Små føtter, STORE spor <3

Når dagen er litt triste og grå er det litt godt å se tilbake på bilder, på tida vi fikk sammen. Skulle ønske eg fikk holde deg og stryke deg over kinnet igjen. Eg ville ALDRI vært foruten deg, men eg skulle ønske det var ein fasit som lærte meg å leve med det så det ikkje blei så vanskelig og tungt hver dag. Savnet blir bare større og større. Noen dager er selvfølgelig lettare enn andre, men di dagane man detter heilt ned i "dalen" og blir der ei stund, er så vonde.

Mamma vil alltid holde deg i hånda og ha deg nær <3

Stine.

Les mer i arkivet » September 2016 » Februar 2016 » Januar 2016
Stine Opedal

Stine Opedal

26, Odda

Jente på 25 år fra Odda. Bor i Tyssedal (10min unna) ilag med verdens beste kjæreste og vår herlige gutt Sander Nathaniel (23.05.13). Vi har også ein himmelskatt, Sebastian (23.05.15) og venter lillesøster (mai 2016). Jobber som frisør på Femina frisørsalong, men er for øyeblikket heimeværende husmor. Interessert i mote og interiør. Liker å være i bevegelse og sosialisere meg på fritida. Bloggen vil inneholde alt fra min hverdag til ting som interesserer meg. Kontakt: stineberg22@gmail.com Instagram: stiine22













Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker







hits