Etter alt som har skjedd i livet vårt det siste halve året har eg også fått et heilt nytt syn på mange ting. Ting som kanskje føltes viktig før er mindre viktig no, og ting som man ikkje tenkte over var viktig før er plutselig blitt svært viktig.

Sander har alltid vært svært viktig og god å ha, men etter at Sebastian døde var det noe som skjedde i mammahjertet. Plutselig blir man redd for å miste di man er glad i, man må passe på heile tida og småting som man kanskje kjefta over og sa nei til før er ikkje alltid så viktige lengre. Man velger rett og slett sine kamper. Til tider føles det som om vi nyter hver dag som om det kunne vært den siste. Ikkje misforstå, vi sette absolutt ned foten og har regler også, men eg føler vi nyter hverdagen og ting på ein ny måte.

Hverdagen kan til tider være både fysisk og psykisk tung, men om lille Sander er i godt humør er det lett å hente fram litt ekstra energi. Om han ikkje har heilt dagen er eg utrolig heldig som har ein mann som alltid stiller opp og eg kan bare le litt av det å tenke at alle har ikkje alltid gode dager, sånn er det bare.

Idag var Sander super flink og gikk heilt heim fra barnehagen, uten å spør om eg kunne bære han :) Då skjønner eg at vi mest sannsynlig kommer til å få ein god ettermiddag sammen, og det fikk vi.

Sander brukte litt tid på å sovne ikveld og måtte ha selskap heilt til han gikk inn i drømmeland, idag var det heilt greit. Mannen i huset er vekkreist og eg skal straks finne senga.

Hodet og kroppen er sliten, men alt i alt så gjør det svært lite når ein liten gutt kan gjøre mammaen sin så lykkelig <3

Det er ikkje rart man er lykkelig når man har ein så herlig gutt i livet sitt hver dag

Aldri glem di små tinga i hverdagen!

Stine.