Stine Opedal - my life!
08.09.2016

Et avslutta kapittel?

Det er lenge siden det har blitt publisert noe her på bloggen, men det er det mange grunner til. Men for di som har følgt litt med på ka som har skjedd i livet vårt med tanke på at vi mista Sebastian så føler eg det er rett å dele konklusjonen til fylkesmannen og mitt ka eg føler rundt det. Deler derfor innlegget eg har lagt ut på min Facebook profil då eg ikkje har åpen profil der.

Ein sak er avslutta for fylkesmannen og sjukehuset, men for noen så innebærer det så mye meir enn at det bare er ein sak.

Det forandra heile vårt liv og ingenting vil noensinne bli det samme igjen. Det har lært meg utrolig mye på godt og vondt, men eg skulle absolutt ønske ting hadde sett litt annerledes ut. Ein av di positive tinga som har komt ut av situasjonen (forstå meg rett!) er at vi må være takknemlig for den fantastiske jento som kom inn i livet vårt 12 mnd etter at heile verden raste rundt oss. Ho er hjerteplasteret mitt og eg kunne ikkje sett for meg et liv uten ho. Likevel må vi lære oss å leve med at vi har ein sønn for lite her på jorda.

Eg håper virkelig at sjukehuset leser heile avgjørelsen grundig og ikkje bare "juble" over at fylkesmannen konkludere med at di har handla medisinsk og faglig forsvarlig i høve til krava i spesialisthelsettenesteloven paragraf 2-2. For brevet sier så mye meir i mine auger.

Setninger som;

-Det at symfyse-fundusmålet flata av, kombinert med mors opplysninger og uro, gav likevel god grunn til tettare oppfølging, blandt anna ei snarlig ultralydundersøking.

-Ut frå mors uro og sf-målingene ville det òg etter vår vurdering, vere ein fordel om at det blei gjennomført ultralydundersøking litt raskare enn fire dagar.

-Fylkesmannen vurdering er at det var klar indikasjon for ein snarlig ultralydundersøking.

(Se bilde under for utklipp fra avgjørelsen!!)

Dette er ikkje ein seier for noen, men ein "advarsel" om at sjukehuset også bør tenke litt utenfor det medisinske og faglige, lytte meir til pasient og mor. Eg håper di har lært noe av saken vår og at det aldri ALDRI vil skje igjen!!!

Eg sitter igjen med ein følelse av at noen har stjelt noe fra meg, stjelt muligheten for noe som skulle bli det besta i livet.... Ein følelse eg må lære å leve med resten av livet.

Meir enn dette klarer eg vel ikkje si no. Man blir plutselig litt tom i kroppen og tom for ord.

Stine.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Stine Opedal

Stine Opedal

27, Odda

Jente på 27 år fra Odda. Bor i Tyssedal (10min unna) ilag med verdens beste kjæreste og våre herlige unager; Sander Nathaniel (23.05.13) og Sofie Mari (20.05.16). Vi har også ein himmelskatt, Sebastian (23.05.15). Er utdanna frisør, men er for øyeblikket heimeværende husmor. Interessert i mote og interiør. Liker å være i bevegelse og sosialisere meg på fritida. Bloggen vil inneholde alt fra min hverdag til ting som interesserer meg. Kontakt: stineberg22@gmail.com Instagram: stiine22













Kategorier

Arkiv







hits