hits
Stine Opedal - my life!
19.05.2018

Livet går vidare....

Du tenker kanskje; Ho har det greit no, ho har starta i jobb igjen og livet har gått vidare. Ho ser lykkelig ut. 

Nei, slik er det ikkje alltid, men noen dagar skulle eg virkelig ønske det var slik. For noen dager er riktig så «bånn»..... Man må holde hodet oppe heile tida, og ikkje bare for seg sjøl men mest for alle rundt ein. Man kan fort bli oppfatta som sur og grinete om man ikkje har ein god dag, og det er det nok ikkje noen som vil bli oppfatta som. Livet har gått vidare ja, men det endrar ikkje noe på utfallet. Vi har likavel mista det mest dyrebare man kan få i livet; eit barn, ein sønn i vårt tilfelle! 

3 årsdagen til Sebastian nærmar seg sakte men sikkert. Han kunne no vært 2 år, 11 mnd og 26 dagar om han hadde fått blitt her med oss. Men han fekk aldri sjangsen..... Sinnet over at han aldri fekk mulighet til eit liv ilag med oss er der ennå, og i mai mnd blir det bare sterkare. Det er vanskelig å vita kven man skal klandre i ein slik situasjon, men for min del faller det mye på helsepersonell som var innblanda dagane i forveien, og ikkje minst meg sjøl. Som mor vil man jo gjøre alt man kan for at ungane skal ha det bra. I mitt tilfelle så klarte eg ikkje det. Eg prøvde, men dessverre uten nytte....

Det knuser mammahjerte mitt å tenke på at viss eg hadde stått meir på mitt så kunne vi kanskje hatt Sebastian med oss idag! For det er eg ganske så sikker på! Hadde noe blitt gjort første gang eg gav utrykk for at noe var galt så tror eg at sønnen vår kunne blitt redda, vertfall fått muligheten til å puste utenfor magen. Og mamma og pappa kunne fått sett augene dine uten at det såg ut som du sov......

Når den tryggheten du har rundt eit helsepersonell bare glipper er det vanskelig å kunne stole på noen i det igjen..... vanskelig å tro at dei har nok kunnskap til at du kan legga livet ditt eller sitt barns liv i deira hender. Du har kjempe for det du har kjært, for å få ein forklaring, for å få ein beklagelse...men alt du sitter igjen med er mange spørsmålstegn og ei grav å gå til. 

Livet fekk ein ny vendig og ein ny meining! 

Livet blei fylt med takknemlighet for at du Sebastian åpne augene mine for ka som faktisk er viktig! 

.....men livet blei også fylt med bitterhet, hat og mange spørsmål til helsepersonell. 

Ikkje minst eit STORT tomrom i hjerta som aldri vil være mulig å fylle.... 

Korleis savner man noen man aldri rakk å kjenne sånn på ordentlig?! 

Uansett; Eg savne deg, Sebastian og alt vi aldri fikk oppleve sammen! 

 

 

 

 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Stine Opedal

Stine Opedal

27, Odda

Jente på 27 år fra Odda. Bor i Tyssedal (10min unna) ilag med verdens beste kjæreste og våre herlige unager; Sander Nathaniel (23.05.13) og Sofie Mari (20.05.16). Vi har også ein himmelskatt, Sebastian (23.05.15). Er utdanna frisør, men er for øyeblikket heimeværende husmor. Interessert i mote og interiør. Liker å være i bevegelse og sosialisere meg på fritida. Bloggen vil inneholde alt fra min hverdag til ting som interesserer meg. Kontakt: stineberg22@gmail.com Instagram: stiine22













Kategorier

Arkiv